Humanetikernes følsomme nese
Reaksjonene på min litteraere karikatur om Lukten av kristenmannsblod (Faedrelandsvennen 7. nov.) har både moret meg og forundret meg.
Når Elisabeth Smith (9. nov.) på vegne av seg selv og humanetikerne i Vest-agder fortalte hvor stor respekt hun har for gudstjenester og kirkehus, er det hyggelig. Men det kan fort bli komisk når noen forsvarer seg mot karikaturer.
Jeg ble også litt oppgitt. For det er selvhøytidelige maktpersoner, som verken jeg eller humanetikerne ønsker å identifiseres med, som reagerer slik på at karikaturtegneren gjør den allerede litt store nesen enda større.
Jeg forundrer meg også over at Bjørg Seland, professor i kirkehistorie (10. nov.), heller ikke forstår karikaturen og kaller den sjikane. Jeg mener selvfølgelig ikke at humanetikere er troll, like lite som jeg mener Jesus er en dør, når han sier ”jeg er døren”. Behøver jeg å si at dette er metaforikk, billedspråk? Jeg brukte ikke metaforikken om Bjørg Seland.
Er det sjikane at tegneren fremhever karakteristiske trekk ved en person? Seland mener at av meg, ordinert pastor i Misjonskirken Norge (som vi i dag heter) og professor emeritus ved Ansgar Teologiske Høgskole, skulle man ventet noe bedre. Da kjenner hun ikke humoren, som sikkert ikke er så forskjellig hos oss fra den man ellers finner i kirke-norge. For noen år siden lo vi kollektivt av ”Den store fellesbasaren.” I dag ler man av ”Mormons bok”. Pastorkollega Odd Tybakken på Tromøya har servert saftige karikaturer av de fleste av mine kollegaer, meg selv inklusiv. Noen av hans tegninger er blitt legendariske hos oss. Slikt tåler vi. Odd er en meget god venn av meg og oss alle, et på alle måter dannet og fint menneske, som ikke ønsker noen noe ondt.
Anklagen om at jeg sjikanerer kan jeg ikke leve med. Dette er en grov anklage, som bryter med alt jeg har fått med meg fra mitt økonomisk fattige men menneskelig resurssterke og rause barndomshjem i Gjerstad. Der var sjikane både et fremmedord og noe fremmed. Sjikane er umoral.
Om Seland ønsker at jeg skal bekrefte det, så er jeg ikke redd for å si fra om noe jeg mener er kritikkverdig hos baptister, muslimer og katolikker, eller i Misjonskirken Norge, om det skulle vaere nødvendig. Men jeg vil slett ikke noen av dem noe ondt! Når det gjelder humanetikerne, så påpeker jeg ikke noe verre enn at mange av dem har en usedvanlig følsom nese for all slags kristelighet. Er dette sjikane eller umoral?
❞ Det kan fort bli komisk når noen forsvarer seg mot karikaturer.
Ellers takker jeg for den gode karakteren Bjørg Seland gir andre ting jeg har skrevet.
Joda, jeg kan skrive skarpt. Finn Holmer-hoven ga meg en gang Faedrelandsvennens uhøytidelige ”Gullpenn” for et satiriske leserinnlegg. Men jeg lar alltid andre lese slike tekster først, og det har hendt flere ganger at jeg er blitt ”refusert”, og har derfor beholdt tekstene i mitt private arkiv.
Kan jeg provosere noen til å tenke, har jeg oppnådd noe.