Nå kom­mer svar­tin­ge­ne til kul­tu­ren

Sce­nen på Kil­den har stått i bre­sjen for å ta opp inn­vand­rer­pro­ble­ma­tikk. Den­ne høs­ten har inn­vand­re­re va­ert ty­de­li­ge på fle­re sce­ner, både i fil­men og lit­te­ra­tu­ren. De kom­mer nå, svar­tin­ge­ne.

Faedrelandsvennen - - KULTUR - Ka­ren Kris­ti­ne blåge­stad KULTURREDAKTØR ka­ren.blaage­stad@fvn.no 995 23 158

jeg er Jamaal. Svar­ting, mus­lim, fra Stov­ner, T.U.V, Tan­te Ul­rik­kes vei, du veit, re­pre­sen­te­rer all­tid.»

●●Slik snak­kes det i en av høs­tens ster­kes­te ro­ma­ner, «Tan­te Ul­rik­kes vei». I den kri­ti­ker­ros­te ro­ma­nen, skre­vet av Zes­han Sha­kar, skild­res li­vet på Stov­ner. Gro­rud­da­lens mør­ke ghet­to­er, den so­sia­le nø­den som fin­nes der i uten­for­ska­pet, frem­med­gjort­he­ten og en­kla­ve­ne av and­re ver­di­er enn de nors­ke. Og for­fat­te­ren Zes­han Sha­kar skild­rer det så godt at det gjør vondt. Han kom­mer der­fra. Vet hva han skri­ver om.

●●Med den ene av ka­rak­te­re­ne hans går det bra, Mo er flink på sko­len og kom­mer seg på Blin­dern. Men selv for han som kla­rer den vans­ke­li­ge klasse­rei­sen er det en vegg av skil­ler og re­fe­ran­ser mel­lom ham og nors­ke stu­die­ven­ner, nord­menn som be­ve­ger seg rundt i til­va­er­el­sen med «de sto­re ha­gers selv­til­lit», som det he­ter i et gam­melt ut­trykk. De har mind­re selv­til­lit, de fra blokk.

●●Det er det som er med kunst og kul­tur. På en litt an­nen måte enn i po­li­tis­ke de­bat­ter kan det be­ve­ge pub­li­kum. Det er ikke bare is­kal­de tall og fakta. Når flykt­ning- og inn­vand­rer­his­to­ri­er blir for­talt i bø­ker, på film, fra en sce­ne så blir de men­nes­ke­li­ge skjeb­ne­ne ty­de­lig­gjort for oss. Vi mø­ter dem, må lyt­te til dem, leve oss inn i hvor­dan det er og har va­ert å va­ere nett­opp – dem. Kul­tur ut­vi­der per­spek­ti­ver, som det he­ter i 17. mai-ta­ler.

●●Når ele­ver og and­re pub­li­kum­me­re får bret­tet ut fers­ke flykt­ning­his­to­ri­er på Kil­den, får malt ut hvor farlig li­vet er noen ste­der, hvor mye som står på spill – så er det ikke rart det blir am­pert i den røde sa­lon­gen når en til­syne­la­ten­de pub­li­kum­mer går til an­grep. Jeg holdt selv på å hy­sje ned den­ne pub­li­kum­me­ren da jeg var på «An­ne Franks søs­ken» i 2016, før jeg skjøn­te at det var plan­lagt spill. Jeg or­ket ikke sit­te der og over­høre den åpne kon­fron­ta­sjo­nen. Det ram­met ikke meg, men var li­ke­vel helt for­fer­de­lig å høre på. Få det vekk, var in­stink­tet. Hysj.

●●I høst har inn­vand­re­re og inn­vand­rer­pro­ble­ma­tikk gjort seg gjel­den­de på fle­re are­na­er. Hoved­rol­len i Iram Haqs kri­ti­ker­ros­te film «Hva vil folk si» snak­ker kris­tian­sands­dia­lekt. I den­ne fil­men, som hand­ler om det vans­ke­li­ge rom­met mel­lom det mus­lims­ke og det vest­li­ge, om so­si­al kon­troll og aere ver­sus per­son­lig fri­het, er det Ma­ria Mozh­dah som med sterkt og vak­kert spill ba­erer hoved­rol­len. Hun er fra Lund. Gans­ke mye fra Af­gha­ni­stan, men kan­skje enda mer fra Lund. Det gjør det eks­tra na­ert, og det er jo nett­opp det – dis­se his­to­rie­ne le­ves og er nå midt blant oss.

●●Vi har hatt inn­vand­ring i noen ti­år nå, i Nor­ge. Ut­ford­rin­ge­ne i det har va­ert drøf­tet og knadd i man­ge ka­na­ler, men for lite i kuns­ten og kul­tu­ren. Men nå kom­mer de en­de­lig for fullt. Nå drøf­ter også kuns­ten ek­si­let og mi­gra­sjo­nen og flykt­ning­til­va­er­el­sen, og inn­vand­re­re selv for­tel­ler sine his­to­ri­er. Og både Gud og Al­lah skal vite at vi tren­ger å høre dem. Nå kom­mer svar­tin­ge­ne.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.