Ikke ansatt en kvinne på 15 år
Anne Marie Gramstad (54) var landets første kvinnelige brannkonstabel da hun ble ansatt i 1987. De siste 15 årene er det ikke ansatt én kvinne i Kristiansansregionen brann og redning (KBR).
– Det er en av de få mannsbastioner som er igjen. Utviklingen har gått helt feil vei, og det er skremmende, sier Anne Mari Gramstad til Faedrelandsvennen.
54-åringen var landets første kvinnelige brannkonstabel da hun ble ansatt i Trondheim i 1987.
Siden 1998 har hun jobbet på brannstasjonen i Kristiansand, hvor hun nå er brannformann på et av de fire beredskapslagene.
De påfølgende årene ble det jobbet aktivt for å rekruttere kvinner til yrket, og på det meste var de fem. Rundt 2002 ble forrige kvinne ansatt.
Deretter har tre av dem sluttet, slik at det i dag er kun to kvinnelige brannkonstabler igjen på vakta i Kristiansand av totalt 49 i vaktordningen. Siden 2009 har navnet vaert Kristiansandsregionen brann og redning IKS (KBR), som også omfatter deltidsansatte mannskaper i Vennesla, Søgne, Lillesand, Finsland, Birkenes og Haegeland.
Av totalt 150 i beredskapsavdelingen er det kun tre kvinner.
– Det er jo bevist at kvinner mykner opp arbeidsmiljøet og at en viss kjønnsbalanse har positiv effekt. Det er vel derfor det er så viktig at vi har menn i sykepleieryrket og kvinner i brannkonstabelyrket, sier Monica Nilsen (49), den andre kvinnelige brannkonstabelen i Kristiansand.
Hun ble ansatt i 2000. I 2007 besøkte statsråd Helga Pedersen brannvakta i Kristiansand, og hilste på både Gramstad og Nilsen.
Anledningen var at Kristiansand var best på kvinnelige brannkonstabler. På den tiden var det fire av dem, tilsvarende halvparten av alle kvinnelige brannkonstabler i landet.
Ministeren fikk høre at brannvesenet aktivt søkte etter kvinner for å berike organisasjonen. De hadde omsider fått sin egen garderobe.
– Jeg vil gjerne ta et bilde av dere så min datter kan få noen positive forbilder, uttalte Apstatsråden begeistret.
– URIMELIG HØYE KRAV
Ti år senere har Kristiansandkorpset gått fra å vaere alles forbilde til å bli en versting.
Etter det Faedrelandsvennen får opplyst fra Nettverk for Kvinner i Brann- og Redningstjenesten (KIBR) var det i 2016 ansatt 204 kvinner på heltid og deltid i beredskap i Norge – av disse altså tre i KBR.
Faedrelandsvennen omtalte i helgen at hele 207 personer, av dem ni kvinner, søkte på den ledige stillingen som brannkonstabel. I løpet av denne uka blir aktuelle kandidater innkalt til opptaksprøver, men lite tyder på at det blir en kvinne blant dem.
Opptaksprøvene til KBR er langt tøffere enn i byer som Oslo, Bergen og Trondheim, og de vekker oppsikt landet rundt. Dessuten er de like for begge kjønn, i motsetning til praksis i politi og Forsvaret.
– Jeg skulle likt å se den dama som hadde klart dette. Det er urimelig høye krav, og et veldig minus for å få inn kvinner i brannvesenet, konstaterer Hilde Bjørkås Udø.
46-åringen jobber deltid for brannvesenet i Vennesla, og er eldste kvinne på søkerlisten.
De siste årene har KBR blant annet stilt følgende krav til søkere som er innkalt til opptaksprøver:
2,30 meter i stille lengde, 8,9 sekunder på 60 meter, 10 armhevinger med 25 kilo på ryggen, 10 opptrekk i bom (liggende horisontalt) og 23 minutter på 5000 meter løp. Hvis kandidaten fei-
ler på ett av kravene, er vedkommende ute.
– MÅTE å LUKE UT DAMER På
Til sammenligning vant fjorårets Nm-vinner i stille lengde, klassen 35–39 år for kvinner, med et hopp på 2,27 meter.
– Dette er en måte å luke ut damer på. En viss styrke må man ha, men det trengs masse andre egenskaper også, påpeker Anne Mari Gramstad.
Hilde Bjørkås Udø mener ingen kvinne kan klare alle disse kravene, i tillegg anser hun det irrelevant å vaere topptrent i friidrett.
– Det er veldig mange andre ting du også trenger, så som psykisk styrke. Jeg tror du går glipp av mange gode kandidater med slike krav, sier venndølen som har vakt hver fjerde uke, og som har hatt sommerjobb på vakta i Kristiansand de siste sju-åtte årene.
– Hvorfor søker du jobb i et så mannsdominert miljø?
– Jobben er helt fantastisk, et givende og spennende yrke hvor jeg kan få brukt flere sider av meg selv. Man kommer i kontakt med folk, og kan hjelpe dem i en traumatisk eller tøff situasjon blant annet i forbindelse med ulykker. Jeg liker å vaere fysisk aktiv, liker tunge løft, det gode samholdet og lagarbeidet. Derfor søker jeg nå heltidsjobb, forteller Udø.
De kvinnelige brannfolkene Faedrelandsvennen har snakket med mener den årlige røykdykkertesten, som konstablene må bestå for å stå i tjenesten, bør holde som opptakskrav.
Blant mange mannlige brannfolk hersker den oppfatning at du skal vaere i stand til å baere ut makkeren av et brennende hus, i ytterste konsekvens.
Hilde Bjørkås Udø sier fysisk styrke aldri har hindret henne i jobben.
– Ikke alle mannfolk klarer å baere ut makkeren heller, men man må samarbeide. I en sånn ekstrem situasjon får du også en del ekstra krefter, eller du kan tilkalle hjelp. Det handler om å holde hodet kaldt, ikke bare om rå styrke, mener hun.
– Må TILPASSE SEG
Opptakskravene i Kristiansand har utløst sterke reaksjoner på sosiale medier, i lukkede forum der brannfolk fra hele landet kommuniserer.
Blant dem som har engasjert seg er Lill-marit Overvik, brannkonstabel i Trondheim og leder av kvinnenettverket KIBR.
– Slike krav vil kunne skape en organisasjon som ikke drar nytten av et mangfold hvor vi gjenspeiler hele befolkningens behov. Dette kan ekskludere bredden og mangfoldet samfunnet både ønsker og trenger i ulik fagkunnskap, kjønn, kultur, og etnisitet, skriver hun i en e-post til Faedrelandsvennen.
Hun anser kravene urimelige, dels irrelevante og kvinnefiendtlige, og ikke tilpasset dagens hverdag i brannvesenet.
– Behovene er nok naermere en brannkonstabel som kan vaere løsningsorientert med god vurderingsevne, handlekraftig, ryddig, reflektert, taktisk, teknisk god, og en som klarer å bevare roen og ivareta både seg selv, makker og de som trenger hjelp, mener Overvik.
Hun hevder suksessfaktoren er et team av brannpersonell som speiler befolkningen med ulik erfaring og kompetanse. I så henseende har Kristiansand et stykke å gå.
– To kvinner skaper ikke annet enn en minoritetsgruppe som må tilpasse seg en mannskultur. Større mangfold kan brukes til å åpne opp for flere muligheter, gjøre beslutningsprosessene morsommere, bedre og øke fagkunnskapen. Det å ha personer som tenker og velger annerledes i virksomheter, vil vaere sunt og utviklende for bedriftene, sier Kibr-lederen.