En tverrfaglig skole

«Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og laering», slås det fast i opplaeringslova § 9-A2. Skal vi klare å oppfylle lovens intensjon i større grad, må vi tenke enda mer tverrfaglig, og gi plass til flere profesjoner i oppfølginga av barna.

Idages nyhetsbilde med fokus på mye mobbing, vold, trusler og minoritetsutfordringer i skolen, ser vi klart at det er behov for tverrfaglig kompetanse i laget rundt elever med saerlige utfordringer.

I dette laget må det vaere plass til flere enn helsesøster, psykolog og laerer. Her er det egentlig god plass til barnevernspedagogens kompetanse også. Vi trenger sosialpedagogisk tilnaerming for å gi ungene våre best mulig støtte og hjelp.

Barnevernspedagogen har en sosialpedagogisk forankring som består av fagfelt som er relevante i skolehverdagen. Skolen er, og har alltid vaert, en viktig sosialiseringsarena for ungdom, og store deler av barnas hverdag foregår innenfor skolemiljøet. Barnevernspedagogene har kunnskap innenfor utviklingspsykologi, systemforståelse, gruppedynamikk og relasjonsarbeid. Skoledagene er, i tillegg til å tilegne seg boklig laerdom, en arena for å utvikle seg som menneske. Når vi ser på resultater fra siste Ungdata ser vi at mange elever opplever skoledagene som utfordrende når det gjelder ensomhet og mobbing. Dette vet vi at påvirker laeringsmulighetene. Forskning viser at trivsel og trygghet minsker frafall i skolen, og at tilhørighet minsker utenforskap. Trivsel, trygghet og tilhørighet skaper bedre skoleresultater.

Det er laereren som er viktigst for eleven i skolen. Men elever kommer med ulik bagasje og trenger ulik oppfølging og tilnaerming. Derfor er en tverrfaglig innsats viktig og nyttig for å støtte opp under den laeringen som skal foregå i skolen. Ungene trenger å ha tilgjengelig de dyktige fagfolkene der ungene befinner seg. Det er i skolen. Å tilby tverrfaglig kunnskap i skolen innebaerer at vi må tenke bredere enn helseperspektivet og knytte til oss sosialpedagogiske perspektiver på forebyggende arbeid og endringsarbeid.

Skolene gjenspeiler samfunnet forøvrig. Skolen består av elever fra alle samfunnslag, fra ulike kulturer og med ulik bagasje og utfordringer. Vi har møtt elever som gruer seg til å komme hjem med skoleresultater da de vet at dette ikke er bra nok for foreldrene. Enkelte elever har ikke fått velge linje på skolen og mangler motivasjon til å jobbe og fullføre. Det har i media vaert belyst flere mobbesaker fra barn og unges skoledag. Det er vondt ikke å få vaere med, aldri å bli bedt i bursdag, at ingen vil komme i bursdag eller at ingen vil vaere sammen med deg i friminuttet fordi du ikke passer inn. Det er elever som ikke har råd til å vaere med på russefeiring, som ikke har råd til det nyeste i klaer og mote. Vi har snakket med elever som trenger hjelp til å komme ut av voldelige hjem, som har vaert utsatt for overgrep, elever som utagerer og er truende og elever med sosial angst og som vegrer seg for å komme på skolen.

Det finnes utallige eksempler på barn og unges utfordringer i løpet av utdanningsløpet. Disse eksemplene er ikke unike – de er vanlige. Vi kan hjelpe disse barna og ungdommene. Vi kan tilby samtaler og bistå i endringsarbeidet rundt den enkelte elev og deres familie. Vi har kompetanse på å observere og sette inn riktige tiltak. Vi kan gi elevene mestringsfølelse gjennom tilpassede oppgaver, og ved å ha tid til å se den enkelte elev. Gjennom observasjon av elevgrupper kan vi også sette i gang gruppeprosesser som når flere enn enkelteleven. Det kan vaere flere som sliter med lignende utfordringer, og som vil ha nytte av å se andre – både for å oppleve at man ikke er alene og for å laere av hverandre gjennom styrte samtaler.

Mange skoler har allerede tatt i bruk barnevernspedagogen med stort hell. Derfor håper vi at når vi leter etter faglige og politiske løsninger holder vi et tverrfaglig fokus. Vi er nemlig klare til å bruke vår kompetanse der ungene er og der de kan ha nytte av den.

❞