Filmbølge fra sør
Det skjer mer i sørlandsk film enn noen gang. Sørnorsk filmsenter og Kirsten Bonnén Rask har vaert innblandet i det meste av det.
– Det har aldri vaert gøyere å vaere filmskaper på Sørlandet enn nå, sier Kristian Landmark.
Det er gode tider i filmbransjen i sørlandsregionen. I oktober nådde bølgen en foreløpig topp da to kinofilmer fra Kristiansand hadde norgespremiere med en ukes mellomrom: Steffan Strandbergs «Natta pappa henta oss» og Jonas Matzow Gulbrandsens «Skyggenes dal».
Og spør du folk i film på Sørlandet om hvordan prosjektene deres oppstod, er det nesten alltid ett navn som dukker opp: Kirsten Bonnén Rask, leder for Sørnorsk filmsenter.
– Hun sier aldri at «dette blir vanskelig». Det heter alltid at «Ja, men dette får du til», sier Jonas Matzow Gulbrandsen.
Hans egen og Strandbergs kinofilmer er bare den mest synlige toppen av det som har blitt ei fyldig kransekake.
HAGLER
De siste årene har det haglet med filmprosjekter fra blant andre Sanden media, Filmplot, Them girls, Forbes film, Media service, Ekstra Medium, Dokufilm, Landmark pictures, Penelope film, Øya film og Hafnor films. Priser vinnes, festivaler besøkes og ting blir vist på fjernsyn og kino.
– Filmsenteret er en del av en viktig infrastruktur. Nå ser vi også resultatene av at en gruppe filmskapere har vaert gjennom en parallell modningsprosess, sier Kristian Landmark.
Selv har han markert seg de siste årene ved å ha vaert tungt involvert i dokumentarene «Med rett til å kapre» (2013) og «Svartedauen, da Norge gikk under» som begge ble vist på NRK.
– Jeg kunne ikke kommet dit jeg er i dag uten Sørnorsk filmsenter. Det var de som ga støtte til kortfilmen «Everything will be OK», og uten den hadde jeg ikke kunnet lage «Skyggenes dal», sier Jonas Matzow Gulbrandsen.
BEHJELPELIG
Støtten til karrierestarten kom da Åse Meyer var leder av Sørnorsk filmsenter. Og under Kirsten Rasks ledelse fra 2012 av har senteret hjulpet ham videre.
– Jeg var aldri i tvil om at det var riktig å støtte Jonas og prosjektet hans, sier Kirsten Bonnén Rask selv. Hun fremholder samtidig at hjelpen hennes hadde vaert lite verdt om ikke filmsenteret også hadde 4,7 millioner kroner i året til prosjektstøtte og kompetanseheving.
– Jeg prøver å få filmmiljøet til å arbeide sammen. De er gode til å backe hverandre. Jeg arrangerer for eksempel speed dating hvor de møtes for å snakke om prosjekter, sier Rask.
Kristian Landmark sier dette om filmsenterets virksomhet:
– Det er svaert viktig at det er en profesjonell dramaturg som Kirsten Rask som leder filmsenteret. Filmsenteret hjelper til med å få i gang og profesjonalisere prosjekter slik at de blir gode nok til at større institusjoner vil støtte dem, sier Landmark.
Christian Wulff har vaert fulltids filmskaper siden 2009. I 2013 produserte, filmet og klippet han «Med rett til å kapre».
@– Når du ser at noen lykkes blir det lettere til at du prøver selv også. Jeg opplever at filmmiljøet i større grad er samlet nå, sier Wulff.
25. november arrangeres Sørnorsk filmsenters julebord, og der er Wulff i arrangementskomiteen.
– Dette er fjerde gangen det arrangeres, og vi har tidligere sett at det har kommet konkrete filmprosjekter ut av disse julebordene. De samler 50 stykker fra Kvinesdal til Skien som er nedslagsfeltet til Sørnorsk filmsenter, sier Wulff.
CAMILLA-PRISEN
På julebordet skal det for første gang Camilla-prisen deles ut.
– Navnet har vi hentet fra filmen «Camilla og tyven», for hvem vet om det hadde vaert noe filmmiljø på Sørlandet nå om ikke Odd og Grethe Hynnekleiv hadde laget denne filmen i 1988, sier Kirsten Bonnén Rask.
Camilla-prisen deles ut som et krus designet av Birgitte Kleivset, og det deles også ut en pengesum.
●●Årets filmarbeider: 10.000 kroner
●●Årets kortfilm: 20.000 kroner.
●●Årets dokumentarfilm: 20.000 kroner.