Det går et tidsskille i kvinnekampen i 2017. Det tror vi, og det forlanger vi faktisk nå. Karen Kristine Blågestad, kulturredaktør

Metoo-bølgen har gått som en farsott og nå er det ingen tvil – den vil utgjøre en forskjell i arbeidslivet. Forhåpentlig i flere bransjer enn i kultur- og underholdningsbransjen. Det kan ikke stoppe nå.

Han brukte kneet mitt til å tilfredsstille seg selv under opptak.» «Han kom bort i tide og utide for å stryke meg på rumpa, jokke på meg, eller hviske i øret mitt at jeg var deilig.» «Tidlig i prosessen forteller han meg at jeg er «digg», «deilig» og så videre. Kommentarene og tafsingen eskalerer gjennom prøvetiden.» «En mann i en stor rolle «tullet» mye om å vise meg kuken sin og snakket mye om at jeg så veldig eksotisk ut.» «Fortsett å danse på den måten, kjaere du. Da blir pikken min så glad.»

●●490 kvinnelige, norske skuespillere har skrevet under på et opprop mot seksuell trakassering i norsk teater- og filmbransje, i et imponerende dokument i Aftenposten. Mange av dem forteller om egne erfaringer. Det handler om alt fra grov utnyttelse til utilbørlig tafsing og sjikane. Alt i jobbsammenheng, eller på festen, i forlengelsen av jobbsammenhengen.

●●Det er rystende lesing. Vondt. Flaut. Ubehagelig. Og vanvittig. For man spør seg jo underveis – hva en for eksempel 60 år gammel mann tror han skal oppnå med slibrig og grov oppførsel overfor unge, talentfulle skuespillere. Men det kan vaere en grunn til at han oppfører seg slik – det kan vaere at han noen ganger lykkes – at han noen ganger klarer å presse og prate seg til sex. Både overfor kvinner og noen ganger menn.

●●Det kan vaere at det blir mindre av det nå. Etter denne suksessrike kampanjen i sosiale media virkelig tok fyr, er det grunn til å tro at en del menn har hatt noen dårlige dager. Og netter. Lurt på om den episoden den gang da nå vil bli kjent, om hun vil sladre, om det vil bli noe etterspill. Få noen følger. Noen menn er klistret til veggen, og har fått sin karriere og kanskje sitt privatliv merket for alltid – på samme måte som kanskje deres ofre er merket for alltid. ●●Nå har det ikke bare vaert en bevisstgjøring rundt trakasseringen og overgrepene, sjikanen og den seksuelle praten, – det store fremskrittet kan også vaere at det nå også blir uhørt å ikke prøve å stoppe det hvis man vet beskjed, blir varslet eller ser. Vaere unnfallende. Slå blikket ned. La vaere å gjøre noe. Legge skylden på omstendigheter, en løssluppen kultur, alkohol, kvinnens vaeremåte, en dårlig dag eller hardt arbeidspress over lengre tid. Sånne ting. Det holder ikke lengre. Ledere må ta tak og ta ansvar. Hvis ikke kan de miste jobben. Å rense arbeidsmiljøer for seksuell sjikane er en del av det å vaere leder.

●●Nå er det å håpe at dette opprøret også smitter andre deler av yrkeslivet enn medie- og underholdningsbransjen. At det som startet som en liten hasjtag i Hollywood, også sprer seg til miljøer som står lengre unna mikrofonstativene enn journalister og skuespillere. At at kvinner på oljerigger slipper mas, sykepleiere slipper tafsing, den kvinnelige snekkeren eller industriarbeideren kan gå gjennom dagen uten å få oppmerksomhet for utseende. Drosjesjåføren eller stipendiaten eller sivilingeniørene eller kokka. At den liberale medieog kulturbransjen nå har vaert innovative for viktig samfunnsutvikling som gir bedre og likestilte arbeidsvilkår for kvinner og menn. Det kan ikke stoppe nå, denne oppvasken må spre seg til hele yrkeslivet, selv om det er gøyere å lese om kjendiser som forbryter seg. Kvinnene i dette sjiktet har – tross alt – makt. De kan gjøre skade, ta hevn, gå ut. De er naermere offentligheten, – mye mer enn for eksempel enn den filippinske vaskehjelpen som surrer rundt i hotellkorridorene nattestid.

●●#Metoo har gjort en forskjell. Det går et tidsskille i kvinnekampen i 2017. Det tror vi og det forlanger vi faktisk nå. Etter dette vil vi ikke tilgi eller glemme. Og det skal ikke lenger få lov å vaere slik som en av skuespillerne forteller til Aftenposten: «Etter et par dager fikk jeg vite at rektor og direktør den gangen hadde konkludert med at det kun var ondsinnet sladder.»

Det går et tidsskille i kvinnekampen i 2017. Det tror vi og det forlanger vi faktisk nå.