– IPS er ikke fasiten på hvordan alle skal spare
Individuell Pensjonssparing (IPS) er høstens store sparesnakkis, men bankrådgiverne fra DNB og Nordea er klare på at spareordningen ikke er for alle.
Bankrådgiverne Are Osland og Liv Kjær (fra hhv. Nordea og DNB) er klare på at høstens sparesnakkis ikke er for alle.
IPS kan være en av flere sparemåter til formålet pensjon. Men med alle spareformer som nå finnes, er rådgivning av den enkelte stadig viktigere. Pensjonsreformen gjør uansett at behovet for egensparing har blitt større. ARE OSLAND, Nordea
– Et produkt som IPS gjør helt klart noe med interessen for pensjonssparing, men vi er nøye på at spareordningen ikke er den eneste veien til en økonomisk trygg pensjonstilværelse, sier Liv Kjær, seniorrådgiver hos DNB i Kristiansand.
– IPS er ikke fasiten på hvordan alle skal spare, men at pensjonssparing er et viktig tema er det ingen tvil om, supplerer Are Osland, leder for spare- og investeringsområdet i Sør-vest hos Nordea.
IPS-PRAT
Vi har samlet de to bankkonkurrentene på nøytral grunn på en kaffebar på Torvet for en prat om høstens store sparenyhet: IPS - individuell pensjonssparing (se faktaboks), som ble nylansert 1. november i år.
– Kundesenteret vårt, som server hele landet, forteller om et ganske stort og jevnt trøkk rundt spareordningen. Siden dette er et produkt som er lett å tegne på nett, opplever vi at kundene oppretter Ips-avtaler gjennom hele døgnet også i helgene, forteller Osland.
– TO VEIER TIL PENSJON
Kollegaen i DNB forteller at de bruker Ips-nyheten til å sette fokus på pensjonssparing generelt.
– Det er to veier til pensjon: det ene er å binde pengene som i IPS, det andre er å spare litt friere. Våre rådgivere ser først på kundens behov før de går videre og anbefaler produkter, sier Kjær.
At enkelte pensjonstilbydere har blitt kritisert av forbrukermyndighetene for å ha tatt for hardt i i markedsføringen sin, har både Kjær og Osland fått med seg.
– Enkelte har jo framstilt IPS som BSU (boligsparing for ungdom, journ.anm.) for pensjonister, noe det vitterlig ikke er, sier Osland.
RENTEFRITT SKATTELÅN
For der hovedfordelen med IPS er et rentefritt skattelån (ikke skattefradrag) som man kan få avkastning på i spareperioden, er ulempen at pengene er bundet til man fyller 62 år, og deretter må utbetales jevnlig til fylte 80.
– IPS kan være en av flere sparemåter til formålet pensjon. Men med alle de spareformer som nå finnes, er rådgivning av den enkelte stadig viktigere. Pensjonsreformen gjør uansett at behovet for egensparing har blitt større, mener Osland og får bekreftende nikk fra sidekvinnen.
– Må TA MER ANSVAR
– Vi prøver å gjøre kundene oppmerksom på at de må ta mer ansvar for egen pensjon, noe som etterhvert begynner å synke inn hos folk. For selv om ni av ti nordmenn ikke vet ikke hva IPS er, har andelen som sparer til pensjon økt med fem prosent fra i fjor, sier Kjær og viser til undersøkelser utført for DNB av henholdsvis Respons Analyse og Ipsos.
Konkurransen om Ips-kundene har foreløpig ikke utviklet seg til en kundekrig, men både Osland og Kjær tror mobiliteten bankene imellom vil øke i takt med at ordningen blir mer kjent.
KAN FLYTTE IPS-EN
For selv om pengene du setter inn i en IPS er låst fram til du fyller 62, kan du fritt flytte kontoen mellom bankene.
– Til neste år trer et strengere regelverk (Mifid II, journ.anm.) i kraft som gjør at bankene må opplyse hvor mye de tar i gebyrer både i kroner og prosent av produktene de leverer. Dette, sammen med økt bevissthet om IPS generelt, vil nok øke konkurransen, tror Osland.
– Det viktigste er uansett å orientere seg så tidlig som mu- lig med tanke på hvor stor pensjon du kan vente deg. Og da finnes gode pensjonskalkulatorer både hos finansforetakene og hos norskpensjon.no og nav.no, legger Kjær til.
– Det første man bør gjøre er å vurdere om man i det hele tatt skal spare ekstra til pensjon, sier Geir Ormseth, fagspesialist for finans i Forbrukerrådet.
Han mener flere banker unnlater å ta opp nettopp dette spørs- målet, men går rett på hvilket spareprodukt som passer kunden eller hauser opp sparebehovet.
– Mange har en god tjenestepensjon, som for eksempel statsansatte og lærere. Andre sitter på store boligverdier som de kan bruke noe av. Så vil jo de aller fleste på et eller annet tidspunkt motta arv. Det er ikke sikkert man trenger å spare, sier Ormseth og fortsetter:
BRUKE Nå ELLER SPARE?
– Et annet spørsmål man bør ta opp er hvilket forbruk man ønsker i de forskjellige livsfaser. Bankene reklamerer gjerne med pensjonister som skåler i sjampanje i basseng på sydenferie. Men kanskje du heller vil bruke litt mer penger nå på en tur med familien til Legoland når barna er små.
Om man har falt ned på at pensjonssparing er nødvendig, me-
ner Ormseth man må se på om man ønsker å binde pengene eller ei.
– Vil du beholde fleksibiliteten er ikke IPS svaret. Men trenger du tvang for å klare å spare, kan det være løsningen. Husk bare at siste krone først blir utbetalt når du fyller 80, sier fagspesialisten.
– VELG INDEKSFOND
Har du kommet så langt at du skal velge Ips-leverandør, er det én ting du skal bry deg om ifølge Ormseth: gebyrene.
– Prisen på pensjonssparing er viktigere enn noe annet du kjøper i løpet av et år. Du bør gå for globale indeksfond, som er som hånd i hanske for langsiktig pensjonssparing. I dette tilfellet er billigst faktisk best, særlig fordi de fleste ikke kommer til å følge med på kursutviklingen, sier fagspesialisten og advarer:
– Bankrådgivere er forkled- de selgere. De fleste vil få kunder over på fond med høyt gebyr. Derfor skal du velge selv, og velge indeksfond.