Vakkert om forholdet til mor

ROMAN Mor om natten

Niels Fredrik Dahl Oktober

Historien om en mor, bygd på autentiske dagboknotater kunne blitt enda en betent bok i virkelighetslitteraturen. Det har

Niels Fredrik Dahl unngått. Boken er øm, nær og bare unntaksvis avslørende. Heller enn å sitere sin mors smertefulle nedtegnelser i detalj, har Dahl i hovedsak valgt å skildre barnets opplevelse av sin mor.

Dahl har skrevet boken på bak- grunn av de følelsene som er blitt vakt i ham mange år etter at moren ga ham sine private dag-, eller rettere, nattboknotater da hun visste hun skulle dø. Hun oppfordret ham til å skrive om dem, hvis han ville. Så han hadde tillatelse til å avsløre hennes hemmeligheter. Han har håndtert dem nennsomt.

Grepet med å se morens smerte, depresjon og tilbaketrekning gjennom barnets øyne tilfører historien en annen dimensjon enn om han skulle ha diktet opp hullene i morens historie i et realistisk språk.

Det er vekslingen mellom sønnens opplevelse som barn og forklaringene på morens atferd som kommer fram som konsentrerte drypp fra morens notater som gir boka poetisk kraft.

Det barnet ikke forstår eller oppfatter blir et grep for å skildre at Dahl som voksen heller ikke kjenner sin mor, selv etter lesing av notatene hennes. Moren blir som et såpestykke som stadig smetter ut av grepet.

Vi får aldri vite ordrett hva moren skrev til psykiateren hun gikk til behandling hos, bare at det er mange smertefulle tekster. Jo, da, vi får høre at hun blir besatt av behandleren, slik pasienter gjerne blir, og vi får lese sønnens forskrekkelse av å lære at moren har hatt sterke lyster.

Dermed blir dette mer en bok om en sønns opplevelse av sin mor enn morens egen historie. Den er fylt av tanker ethvert voksent barn gjør seg om sine avdøde foreldre, personer vi egentlig aldri riktig kjente, men kun opplevde.