Tidenes utfordring?
Jeg har levd en stund og kan ikke forstå annet enn at i min levetid så har ikke vår bys politikere hatt større utfordringer enn nå.
For cirka to år siden skrev jeg her i avisen om muligheten for nye underklasser i Kristiansand. Da kom det ingen reaksjoner. Hvorfor har vi ikke reagert mer før? Tegnene har vaert der lenge!
Ser vi på statistikken, så har Kristiansand i senere tid generelt hatt en synkende sysselsetting. Fra 2008 og til 2016 sank den med hele 7,5 prosent til 62,8 prosent (2,8 prosent under landsgjennomsnittet). Den gruppen som imidlertid har hatt det vanskeligst i arbeidslivet er menn med ikke-vestlig bakgrunn, der fallet i perioden er på hele 15,5 prosent, ned til 49 prosent. Det er selvfølgelig verst for den enkelte å stå utenfor arbeidslivet, men heller ikke bra for kommuneøkonomien.
Fallet i sysselsettingen har mange årsaker, f.eks. bortfall av manuelt arbeid, EØS innvandringen, olje- og finanskrisen, økt bosetting av flyktninger og utflagging av bedrifter.
Skriften på veggen er klar: Klarer vi ikke å skape nye jobber og kvalifisere de svakeste, så kan vi regne med i naer fremtid å få «svenske tilstander» med mye utenforskap. Det kan bety gettoer, mer kriminalitet, etniske/religiøse konflikter, fattigdom eller høyreekstreme grupper.
Blir problemene for store så tror jeg at velferdsstaten, som jeg setter høyt, kan forvitre. Vi ser nå at Oslo kommune har brukt over 140 millioner på Tøyen-prosjektet, men fattigdommen og kriminaliteten har bare økt. Den 13.11 skriver Faedrelandsvennen om tiltakende barnefattigdom i Kristiansand. Dette har politikerne vaert klar over lenge, men tross det har de ikke klart å gjøre noe med det. Det lover ikke godt. Dette er ikke lett å løse!
Vi må selvfølgelig sette inn alle mulige tiltak. Men blir dette et «bunnløst sluk» med få synlige resultater, vil mange antakelig søke mer mot private løsninger og vi kan få «ame- rikanske tilstander» med økt segregering og en nedbygging av offentlig velferd. Det vil i stor grad ramme svake grupper, som f.eks. innvandrere. Jeg ønsker ikke en slik utvikling, men tror at vi er på vei dit, hvis vi ikke tar disse utfordringene mer alvorlig.
Det er prisverdig at Faedrelandsvennen nå tar dette opp på lederplass, men jeg synes det er underlig at ikke folk på universitetet, fagfolk, media eller politikere har grepet mer fatt i dette for lenge siden. Det at vi har fått så store utfordringer er ikke tilfeldig, men et resultat av den politikken som har vaert ført. Vi har feiet problemene under teppet lenge nok. På sikt er det ikke baerekraftig. Skal vi kunne sikre velferdsstaten og et godt liv for alle, må vi tørre å gripe mer tak i vanskene og ha en betydelig åpnere og aerligere debatt!
Skal vi kunne sikre velferdsstaten og et godt liv for alle, må vi tørre å gripe mer tak i vanskene og ha en betydelig åpnere og aerligere debatt