Fem kommuner får 40 prosent
Landets fem største kommuner får til sammen over 40 prosent av de nye laererårsverkene. 170 distriktskommuner får ingenting.
I det borgerlige budsjettforliket, som ble presentert onsdag kveld, er Høyre, Frp, Venstre og KRF enige om å innføre et tak på hvor få laerere det kan vaere pr. elev i grunnskolen. Det vil si maks 15 elever per laerer på 1.–4. trinn, og 20 på 5.-10. trinn.
I praksis er dette en av Krfs største seiere i statsbudsjettet for 2018. De tre andre partiene på borgerlig side er egentlig sterkt imot, men har gått med på det for å få en avtale i havn. Det innrømmet de også da avtalen ble presentert.
– Vi er enige om å satse mer på laerere, men vi skulle gjerne ha ønsket oss en løsning som ga mer fleksibilitet lokalt. Dette er en stor innrømmelse fra oss, sa Nicolai Astrup, finanspolitisk talsperson i Høyre.
DE STORE ER VINNERNE
Ferske beregninger fra Kunnskapsdepartementet viser at normen fra 2019 av kan gi hele 2802 nye laererårsverk i skolen. 170 kommuner vil ikke få glede av satsingen i det hele tatt. I all hovedsak er det snakk om små kommuner i distriktene.
Landets fem største kommuner får over 40 prosent av de nye laererne. Det gjelder Oslo, Baerum, Stavanger, Bergen og Trondheim, som til sammen vil få hele 1168 laererårsverk. Oslo alene utgjør nesten 25 prosent av totalen (679 årsverk). Til sammenligning får kommunene i Finnmark bare 5 nye årsverk totalt.
Krf-nestleder Kjell Ingolf Ropstad synes ikke det er problematisk at pengene primaert kommer større kommuner og spesielt de store byene til gode, mens mange distriktskommuner ikke vil merke noe til det.
– Vi trenger absolutt et løft i skolen i byene. Det at man kan få flere laerere for de yngste elevene, vet vi at vil hjelpe. Det vil jo heller ikke ramme distriktskommuner på noe vis om man får flere laerere i og rundt de store byene, sier Krf-politikeren.
40 MILL. TIL KRISTIANSAND
Den lokale effekten forklarer stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KRF) slik:
– Det betyr i størrelsesorden 40 millioner kroner til Kristiansand i form av nye laererstillinger. Dette er fornuftig fordi man reduserer behovet for spesialundervisning, og faerre elever blir stigmatisert. Laereren har gode forutsetninger for å gi tilbud i klasserommet, og eleven behøver ikke bli tatt ut.
KS ADVARER MOT NORM
I KS (kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) er skepsisen til en norm svaert stor.
– Vi frykter at muligheten til å prioritere mellom alle viktige formål i kommunene blir svekket når man setter stramme krav. Hvorvidt dette blir positivt eller negativt for innbyggerne, gjenstår å se, sier Helge Eide, direktør for interessepolitikk i KS til NTB.
Senest onsdag advarte KS de borgerlige partiene om konsekvensene av en norm. I et omfattende notat stiller de blant annet spørsmål ved hvordan man skal få tak i flere tusen kvalifiserte laerere på så kort tid.
● innføres det et tak på maksimalt 16 elever pr. laerer på
1. til 4. trinn på hver enkelt skole. På
5. til 10. trinn skal det vaere maksimalt 21 elever pr. laerer.
● skal det reduseres til 15 elever pr. laerer for 1. til 4. trinn og 20 elever pr. laerer for 5. til 10. trinn.
● i tråd med hva KRF har krevd, og det er også i tråd med hva blant annet Utdanningsforbundet ønsker.
Høsten 2018
Høsten 2019
Modellen er