Nå skal det spøke
Kristiansand Dyrepark investerer rundt ti millioner kroner for å skremme livet av små og store, leser vi i Faedrelandsvennen 15. november. Kuult! Nå får vi skikkelig Halloween året rundt.
●●Dette vil selvsagt føre til økt tilstrømming. Til Kristiansand, snart Norges 5. største by.
Dog er dette et paradoks. Kristiansand utmerker seg også snart som «Tiggerstaden». Våre tiggere, kjent fra Vesterveibroa, skal nå få både dusje og gå på do innendørs. Kostnad: ca. 300.000,- for kommende vinter. Det skremmer vel neppe vettet av hverken deg eller meg, men: Kristiansand er i ferd med å bli en rar by. Blander man «Good and Bad» i en salig sørpe får du vel bare likegyldighet, eller?
Som temaet Palmesus. Kommunen selger Tangen til kåte utbyggere og får en gruppe velbeslåtte kjøpere til å slå seg ned på byens ytrefilet. Neste fase er å føkke det hele til med sommerfester for tilreisende ungdommer med fua full av penger. Skjønner du? Furre & Co. er i utakt. Fremad i alle retninger som Otto Jespersen så bra sa det.
Vel, tilbake til tiggerne. Hvem er de og hva gjør de? «Tigging, også kalt tiggeri eller betleri, er å be tilfeldige personer om ensidige gaver, donasjoner eller almisser i form av penger, mat eller andre bidrag som saerlig går til livsopphold eller til gode formål. Tigging foregår først og fremst i samfunn der det ikke er et offentlig fattigvesen eller gis tilstrekkelig offentlig sosialhjelp. Mens noen samfunn forsøker å løse fattigdomsproblemet ved å godta tigging og oppfordre til frivillige barmhjertighetsgaver, er tigging forbudt i en del land».
Personlig syntes jeg ikke noe om tigging. Hverken i Markens eller i brevs form. Den schizofrene adferd som våre politikere nå viser er ikke bra. Se her: «Schizofreni er en psykisk lidelse preget av psykose (vrangforestillinger, hallusinasjoner og tankeforstyrrelser, enkeltvis eller i kombinasjon), uorganisert tale og «negative symptomer». Med negative symptomer menes avflatede følelser, mangel på vilje, manglende evne til nytelse, oppmerksomhetssvikt, utarmet tale og språk, og stereotyp atferd (hensiktsløs, repeterende atferd)».
Javel, dette ble kanskje for mye å svelge ... sorry. Poenget mitt er: Finnes det noen balanse mellom spøk og alvor blant våre politikere og byens investorer? Slik det ser ut er det hele et spill om saks og papir, kron eller mynt, eller til slutt, Who gives a fuck!? så lenge det går rundt, rundt og rundt.