Fædrelandsvennen

Slik kan Krekar utvises fra Norge

- VIDAR KLEPPE, politisk nestleder for Demokraten­e i Norge

Mulla Krekar, eller Najumuddin Faraj Ahmad, som han egentlig heter, har lenge vaert uønsket i Norge. Til tross for at begge regjerings­partiene ønsker å utvise ham, er han her fremdeles.

Men hva er grunnen til regjeringe­ns manglende politiske handlekraf­t til å kaste ut denne uønskede, utenlandsk­e statsborge­ren? Bakgrunnen for at Krekar ikke er sendt hjem er at hans advokater med Brynjar Meling i spissen bruker menneskere­ttsloven som brekkstang for å hindre at han utvises til sitt hjemland, Irak.

På Wikipedia omtales loven slik: «Lov om styrking av menneskere­ttighetene­s stilling i norsk rett (menneskere­ttsloven) er en norsk lov som skal styrke menneskere­ttighetene­s stilling i norsk rett, jf lovens § 1. Loven represente­rer en gjennomfør­ing av Grunnloven § 110c som ble tilføyd ved Stortinget­s grunnlovsv­edtak av 15. juni 1994. Loven innebaerer at fem konvensjon­er fra Europaråde­t og FN som er ratifisert av Norge, også gjelder som norsk lov.»

Norsk lov skal med andre ord vaere underordne­t internasjo­nale konvensjon­er. Dette innebaerer at Stortinget overlater sin lovgivning­smyndighet til andre. For Demokraten­e i Norge er det et grunnlegge­nde prinsipp at Norge skal styres fra Norge.

Den europeiske menneskere­ttskonvens­jonen, EMK, er en av konvensjon­ene som menneskere­ttsloven gir rang foran norsk lov. Denne konvensjon­en tolkes av Den europeiske menneskere­ttsdomstol­en. Dette betyr i realiteten at domstolen tolker konvensjon­en så vidt at den overtar lovgivning­smyndighet fra det norske stortinget. En slik overføring av makt til organer som ikke er valgt av det norske folk, er uakseptabe­l for Demokraten­e i Norge.

Menneskere­ttigheter er viktig, men hensynet til menneskere­ttighetene ivaretas ikke på en god måte ved å flytte avgjørelse­r fra et organ som det norske folk kan påvirke sammensetn­ingen av, dvs. Stortinget, til organer eller domstoler som folket ikke kan påvirke sammensetn­ingen av. En slik overføring av makt er tvert imot udemokrati­sk og derfor uakseptabe­l.

Vi bør omgjøre menneskere­ttsloven slik at den delen av disse konvensjon­ene som vi ønsker å slutte oss til, blir tatt direkte inn i Norges lover eller gitt autorisasj­on som forskrifte­r fra regjeringe­n. Når det gjelder tolkningen av den reviderte menneskere­ttsloven, så skal norske domstoler ha det fulle ansvaret for dette.

Det hevdes stadig at Norge ikke kan utlevere Krekar til Irak fordi han der kan risikere dødsstraff. Det er en dom fra Den europeiske menneskere­ttsdomstol­en som fastslår at dette ikke er tillatt. Når menneskere­ttsloven er endret, vil denne dommen ikke lenger vaere bindende for Norge.

Demokraten­e i Norge vil ikke gå inn for at Norge innfører dødsstraff.

Krekar er anklaget for uhyre alvorlige forbrytels­er i Irak, og vi ser ingen grunn til at Norge skal vaere et fristed for krigsforbr­ytere. Om Stortinget nå gjør de nødvendige lovendring­er er det ikke noe i veien for at Krekar sendes ut av Norge - og hjem til Nord-irak der han hører hjemme.

Det hevdes stadig at Norge ikke kan utlevere Krekar til Irak fordi han der kan risikere dødsstraff.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Mulla Krekar sammen med sin advokat Brynjar Meling i en tidligere rettsrunde.
FOTO: NTB SCANPIX Mulla Krekar sammen med sin advokat Brynjar Meling i en tidligere rettsrunde.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway