– Det går mye i champagne nå
Ikke før har NRKS dramasjef Ivar Køhn mottatt Emmy-prisen, så sikter han seg inn mot en ny suksess. Han håper fotballserien «Heimebane» blir en fulltreffer.
Ivar Køhn, dramasjef i NRK og fersk Emmy-prisvinner, har planene klar for en ny tv-serie.
–Gratulerer med Emmy-prisen! Hvilken tanke fór gjennom hodet ditt da du hørte «Mammon» bli lest opp fra scenen i New York? – Jeg tenkte det var helt utrolig. Jeg prøvde å filme seansen med mobil for å vaere litt moderne og legge ut på sosiale medier, men alt ble helt kaos, og jeg mistet fokus. Jeg hadde sett de tre andre nominerte som jeg syntes var veldig bra, og var forberedt på at det ikke ble oss. Vi hadde jo på en måte vunnet allerede siden vi etter en lang prosess ble valgt ut som Europas kandidat.
– «Skam» gjør internasjonal suksess, «Nobel» vinner gullrosen, «Monster» får manuspris og «Mammon 2» vinner Emmy. Har dere noe spesielt i drikkevannet i NRK for tiden?
– He-he. Det går jo mye i champagne nå. Men det har skjedd noe med hele dramaproduksjonen i Norge, og det lages veldig mye bra, ikke bare i NRK, men også hos TV 2 og andre kanaler. Vi har kommet opp på et grunnleggende høyt nivå der folk er mer erfarne og våger å ha ambisjoner om kvalitet. Skuespillerne finner seg mer til rette foran kamera, forfatterne skriver godt, og alle er generøse og deler av sine erfaringer. Samtidig ønsker vi å vaere modige og lage historier som er originale og står ut i internasjonal sammenheng. Vi får ofte høre at det vi gjør er annerledes.
– Annerledes på hvilken måte?
– Innholdsmessig har vi mer komplekse karakterer, vi er litt mer politiske og samfunnsengasjerte, og humoren er litt spissere. Og formatmessig velger vi ulike publiseringsformer. De fleste andre land har «sloter» de skal fylle; drama hver mandag klokken 20, krim fredag klokken 19 etc. Vi lager heller bra serier og publiserer på den måten som er best for programmet, enten det er på tv en eller flere ganger i uken, eller ved streaming på nett.
– Kontrasten er kanskje stor til de første filmene du laget som 13-åring i Kristiansand?
– De, ja. Ungdomskontoret lånte ut super 8-kameraer til oss, og vi laget en kortfilm som het «Forbrytelser lønner seg ikke», og en dokumentar som het «Musekongen». Når jeg tenker tilbake på det, er det overraskende hvor presist vi traff arbeidsformen. Selv om jeg er blitt litt mer erfaren, kan jeg stadig vekk tenke tilbake på hvordan vi gjorde det aller første gang.
– I 2004 var du, som konsulent i Norsk filmutvikling, prosjektleder for «Emmy 2007» der målet – selvsagt – var å vinne Emmy. Hva skjedde i 2004, sto det helt elendig til?
– Ja, det sto litt dårlig til. NRK produserte bare internt, TV 2 var mest opptatt med nye svenske serier, og filmfolk var bare opptatt av film. Det var et lukket miljø. Så vant plutselig danskene Emmy, og vi fant ut at vi var nødt til å bli bedre. Vi var en liten gjeng dramaentusiaster som ønsket å få til noe i Norge. Ambisjonen var å samle bransjen om felles mål, smelte miljøene sammen, gjøre tv-drama mer synlig og gi det kredibilitet.
– Saere, mørke krimdramaer, ofte omtalt som «nordic noir» har de siste årene preget skandinavisk serieproduksjon. Hvorfor har det blitt slik?
– Mye er formet av den tradisjonelle, svenske krimen skrevet av Sjøwall og Wahlõ. Den mørke, sosialrealistiske stilen med en skilt politiinspektør som drikker litt ble overført til tv-dramaet. Så har vi den helt praktiske årsaken: I Norden filmer vi mest om høsten, vinteren og våren, og da er det gjerne kaldt, mørkt og lite lys.
– Og i vinter går dere i gang med «Mammon 3»?
– Vi hadde et forslag for et år siden som vi sa nei til. Vi må hele tiden vurdere hva slags prosjekter vi ønsker å gjøre, og sesong 3 ville i så fall konkurrere med noe nytt og originalt. Vi avsluttet også «Skam» etter fire sesonger, selv om det var en fantastisk suksess. Men nå når «Mammon» har vunnet Emmy, dukker nok spørsmålet opp igjen.
– Hvilken storsatsing kan vi vente oss fra NRK i 2018?
– Storsatsingen er «Heimebane» som vi produserer sammen med Motlys. Det handler om fotball og et lite lag som heter Varg, omtrent som Jerv. Men det likner på Hødd og spilles inn i Ulsteinvik. Laget havner i eliteserien og mister treneren sin på grunn av sykdom. Så får de en kvinnelig trener og vi følger hennes kamp. Ane Dahl Torp spiller treneren og John Carew en fetert tidligere fotballproff som er hennes assistent. Jeg tror det blir veldig bra.
– Hvordan finansierer dere alle disse perlene som strømmer ut fra NRK?
– Store serier koster raskt mellom 60 og 100 millioner. Størstedelen kommer fra lisenspenger, litt fra samproduksjon med nordiske land og andre kanaler som Viaplay og Netflix. Totalt produserer vi drama for cirka 300 millioner neste år, og da får vi vel 15 titler som også inkluderer humor, barn og unge, og NRK Super.
– Da du tiltrådte som dramasjef i 2013 sa du at NRKS tilbud skal bli «bredt og briljant», og at det ikke holder å vaere «godt nok». Hvordan har du jobbet for å få det til?
– Jeg har ikke en oppskrift, det er bare en ambisjon. Men «Heimebane» er en sånt prosjekt som til tider er veldig briljant og som jeg også tror vil favne bredt. Jeg ønsker vi skal lage tv-drama som føles relevant for befolkningen som bor i Norge, og ikke snevre oss inn mot mindre kulturelle grupper. Tv er det kulturuttrykket der det er mulig å møte flest folk, og for mange er tv-serier det eneste stedet de møter norsk drama. Det er en møteplass og limet i vår felles kulturhistorie, et sted der vi kan laere om hverandre og om det å vaere menneske.
– Og i 2018 går dere i gang med innspillingen av «22. juli» en mildt sagt følsom dato i vår felles historie. Hvordan håndterer dere det?
– Det har vaert jobbet med manus siden 2014, og det var to av de mest anerkjente filmskaperne vi har i Norge, Pål Sletaune og Sara Johnsen, som kom og ønsket å lage den. Det har vaert gjort utrolig mye research, og vi lager en serie som handler om kretsen utenfor den innerste kretsen. Den handler ikke om Breivik, og vi er ikke på Utøya. Fokus er på alle oss andre som på en eller annen måte ble berørt. Det er en veldig human serie som stiller spørsmål om hva som former et samfunn og enkeltmennesker når det skjer en sånn hendelse.
– Etter at din bror, saksofonisten Sigurd Køhn, døde i tsunamien i Thailand i 2004, skrev du manus til NRKS storsatsing «Størst av alt» som vant gullruten, og du sto også bak «Ran» på TV 2 og «Brigaden» på NRK. Kommer det flere manus fra din hånd?
– Nei. Skriving er noe som må holdes ved like, og nå er ambisjonene og krav jeg har til manus mye større enn ferdighetene. Jeg skal vaere støttende for de som kommer med ideer, og diskutere manus og prosesser fram mot ferdige serier. Det er noe av det absolutt gøyeste jeg vet!
Vi har kommet opp på et grunnleggende høyt nivå der folk er mer erfare og våger å ha ambisjoner om kvalitet.