Vennesla spiller høyt

Ved å si nei til nyetableringer på Hunsøya, risikerer det politiske flertallet i Vennesla at kommunen mister investeringer – og kunder.

Vennesla har i mange år stått på stedet hvil i viktige prosesser - prosesser som vil forme bygdas framtid. Utvikling av sentrum har blitt satt opp mot utvikling av Hunsøya. Med fare for stagnasjon som resultat.

Nå bør det vaere tid for at de folkevalgte bestemmer seg for en retning. Men dessverre ser resultatet foreløpig heller ut til å vaere det motsatte; fortsatt nøling og bremsing av de som vil investere og utvikle bygda.

Siste knepp i denne prosessen var nyheten denne uka om at Hunsfos Naeringspark ikke får dispensasjon til å bygge kommunale kontorer og Nav-kontorer på Hunsøya. Et knapt politisk flertall i bygg- og miljøutvalget bestående av Høyre, Sp og KRF satte foten ned. Mens Ap og Frp ville si ja.

Formelt sett begrunner flertallet avslaget med at man ikke vil godkjenne en dispensasjon før en reguleringsplan er klar. Men dette handler om harde realiteter og en virkelighet hvor man ikke bør ta for gitt at konkurransen bare handler om en kamp mellom sentrum og Hunsøya. I stedet bør Venneslas politikere bekymre seg over konkurransen utenfra, fra an-

Det politiske flertallet i Vennesla vil ikke gi Hunsøya Naeringspark dispensasjon. Dermed får ikke naeringsparken leid ut kontorbygget til venstre til Nav og Enhet for barn og familie. Naeringsparken har bare dispensasjon på å bygge om den litt høyere fabrikkdelen til høyre.

dre kommuner som fremstår som betydelig mer framoverlente. Som Frps Steinar Bergstøl Andersen viser til torsdag, har det de siste årene skjedd store ting i både Lillesand, Kristiansand og Mandal, kommuner som strekker seg langt for å legge til rette for investorer som vil skape arbeidsplasser og handel.

Det er også et tankekors at de folkevalgte som nå sier nei til utvikling på Hunsøya, er mer restriktive enn administrasjonen. Det hører med til sjeldenhetene. Flertallet burde heller lytte til rådmannens pragmatiske tilnaerming. Han tar utgangspunkt i det som i stadig sterkere grad er realiteten, nemlig at hele Hunsøya i praksis er sentrum.

De som vil Venneslas beste, bør komme til samme konklusjon. Kommunen trenger vekst i både naeringsliv og handel. Da bør man avblåse den årelange diskusjonen om hvilken side av elva det skal satses på. Og heller legge til rette for at de som faktisk vil satse, får anledning til det.

Dette handler om harde realiteter og en virkelighet hvor man ikke bør ta for gitt at konkurransen bare handler om en kamp mellom sentrum og Hunsøya.