– Veldig negativ til Krfs laerernorm
– Jeg er veldig negativ til Krfs laerernorm. Forslaget er dyrt, og sikrer på ingen måte elevenes laering i skolen.
Det sier lederen av Agder Unge Høyre, Erik Johan Tellefsen Lindøe til Faedrelandsvennen.
– Vi sto i hele valgkampen og sa at Høyre ikke ønsket å innføre en laerernorm, og jeg er veldig skuffet over at partiet gir etter for KRF på dette punktet, sier han.
I budsjettforliket med Høyre, Frp og Venstre fikk KRF knesatt prinsippet om at det fra høsten 2018 maksimalt skal vaere 16 elever per laerer på 1.4. trinn og maksimalt 21 elever per laerer på 5.-10. trinn.
Fra 2019 strammes dette inn til 15 per laerer i 1.-4. trinn og 20 elever per laerer i 5.-10. trinn.
Unge Høyre-lederen har sett gjennom tallene fra Kunnskapsdepartementet som viser hvordan dette vil slå ut for Agder-fylkene. Det gjør ham svaert kritisk.
MEST TIL DE STORE
Totalt trengs det 169 nye laerere på Sørlandet for å oppfylle normen, og 98 av disse vil tilfalle Arendal og Kristiansand.
I Aust-agder vil kommuner som Bygland, Bykle og Gjerstad ikke få noe som helst, det samme gjelder Haegebostad, Sirdal og Åseral i Vest-agder.
– Dette viser tydelig hvordan forslaget vil kunne svekke skoletilbudet i distriktene, mens de store kommunene vil kunne få uforholdsmessig mange nye laerere, mener han.
Han frykter at distriktene kan bli tappet for laerere:
– Nye stillinger i byene vil gjøre det attraktivt å søke seg dit for laerere med kompetanse, og distriktene kan bli fylt opp med ufaglaerte, mener han.
– Det er de store byene som har de beste resultatene, og nå skal de få ekstra midler i tillegg, sier han.
– Jeg ønsker absolutt at vi skal bruke mer penger på skolen, men vi må se hvor det er størst behov og la kommunene bestemme dette selv, sier Tellefsen Lindøe.
– INGEN FRATAS NOE
Krfs utdanningspolitiske talsperson Hans Fredrik Grøvan slår tilbake:
– De siste tre årene har kommunene fått 1,3 milliarder til nye laererstillinger uten en norm. Det har resultert i 198 nye stillinger mens vi skulle ha fått 1800. Her har kommunene brukt pengene på andre formål, sier han.
Nå skal det brukes 850 millioner kroner fram til 2020 for å oppfylle den nye normen:
– Alle elever skal få et likeverdig og forsvarlig tilbud der de blir sett, ivaretatt og får god laering, sier Grøvan.
– Noen skoler oppfyller allerede normen, og de blir naturligvis ikke fratatt noe som helst, legger han til.
At Norge i dag ikke har nok laerere til å oppfylle normen, bekymrer ham ikke mye:
– Det er i dag over 10.000 personer med laererutdanning for grunnskolen som er ute i andre jobber. Jeg tror dette tiltaket vil virke rekrutterende for å få dem tilbake igjen fordi oppgavene blir mer overkommelige i mindre klasser. Jeg mener også vi bør vurdere lønnsøkning på line med den statlige lønnspakken som ble gitt for 12-15 år siden, sier Grøvan.
Han mener ikke det er noe argument at byene, som gjør det best, skal få mest:
– Målingene er basert på nasjonale prøver som bare tar hensyn til fagene norsk, matte og engelsk. Skolehverdagen består av så mye mer, og mange opplever mobbing og ensomhet. Vi skal ta vare på hele eleven og ikke bare se på en del av virkeligheten, sier Hans Fredrik Grøvan.