5000 egder skal utspørres om homofili
Er folk i Agder mer negative til homofile enn folk fra resten av landet? Har kristne og muslimer andre holdninger enn de uten en tro? Det får vi snart svaret på.
– Det viser seg at det å vaere en minoritet er lettere hvis omgivelsene har en positiv holdning. Derfor er det viktig å få målt holdningene i landsdelen, sier Toril Hogstad, lim-koordinator i Kristiansand kommune (likestilling, inkludering, mangfold).
Over nyttår starter undersøkelsen der 5000 innbyggere i Agder-fylkene skal intervjues om holdninger til lhbt-befolkningen (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner). Samtidig skal det gjennomføres en levekårsundersøkelse i lhbt-gruppa.
– Det er et inntrykk at de har det verre i Agder enn andre steder. Men vi skal vaere kunnskapsbasert når vi jobber med likestilling og inkludering. Derfor vil vi finne fakta om både livssituasjon og levekår for denne gruppa, sier Hogstad.
Hun leder prosjektgruppa for undersøkelsen. De er involvert i arbeidet med å utforme spørreskjemaene som skal sendes ut.
HOLDNINGER
Det er Arendal kommune, Kristiansand kommune og de to fylkeskommune som står bak undersøkelsen. I den delen av undersøkelsen som henvender seg til hele befolkningen, skal man finne ut hvilke holdninger innbyggerne i Agder har.
– De vil få spørsmål som konkret dreier seg om hvordan de forholder seg til denne gruppa. For eksempel hvordan de vil se på å ha homofile til naboer eller få en transperson i familien, sier Toril Hogstad.
De kommer i størst mulig grad til å bruke samme spørsmål som er brukt i nasjonale undersøkelser for å kunne sammenligne Agder med resten av landet.
– Det har jo vaert en oppfatning om at det er mindre romslighet og rom for forskjellighet på Sørlandet. Men nå vil vi se om dette stemmer, sier Hogstad.
RELIGIØSITET
I undersøkelsen vil man også kartlegge hvordan holdninger henger sammen med alder og bosted. Man vil med andre ord få svar på om holdningene til homofile er annerledes i byen enn på landet.
Undersøkelsen tar også for seg om personer som har en religiøs overbevisning har andre holdninger enn de som ikke har en tro. – Hvordan måler dere det? – Man får spørsmål om man tilhører ulike religioner, for eksempel kristendom og islam, og for eksempel hvor ofte man deltar på et religiøst arrangement. Dette er med fordi man mener holdningene er annerledes her enn andre steder. Undersøkelsen vil gi svar på om det stemmer, sier Hogstad som legger til at de ennå ikke er helt ferdige med å utforme spørreskjemaet.
TRENGER DELTAKERE
I undersøkelsen om holdninger, vil deltakerne bli tilfeldig valgt. Når det gjelder levekårsundersøkelsen, er man avhengig av å rekruttere folk fra lhbt-befolkningen.
– Vi har vaert i kontakt med frivillige organisasjoner som organiserer denne gruppa. Men vi er interessert i å komme i kontakt med enda flere, også de som ikke er organisert, slik at vi kan få flest mulig stemmer.
Det er Østlandsforskning i samarbeid med Likestillingssenteret på Hamar som har fått oppdraget med å gjennomføre undersøkelsene. De regner med å publisere resultatet før sommeren.
– Begge undersøkelsene er selvfølgelig anonyme. Det er viktig på grunn av personvern og det å oppnå så høy svarprosent som mulig, sier forsker Mona Stokke.
KARTLEGGING
Når det gjelder undersøkelsen som kartlegger holdninger, vil man altså se på blant annet alder, bosted, forhold til religion og kontakt med lhbt-personer. Her trekker de ut et tilfeldig utvalg fra befolkningen.
– Vi vil også spørre om folk har kontakt med lhbt-personer i Agder, og se på sammenhenger mellom grad av kontakt og positive og negative holdninger. Hvis det viser seg at de som har lite kontakt har mer negative holdninger, så er det svaert interessant, sier Stokke.
Undersøkelsen som retter seg mot lhbt-personer er en kartlegging av hvordan de opplever sine levekår.
– Det er mange forhold vi vil vite mer om. Har de fleste eksempelvis gode sosiale nettverk, god helsesituasjon, er inkludert i arbeidslivet, har et godt forhold til sin familie, samt at de ikke opplever diskriminering? Eller sliter mange i denne gruppen med diskriminering, utenforskap og saerskilte utfordringer i sine liv?