Åpent brev til biskopen
Kjaere biskop Reinertsen. Det er førjulstid og snart advent.
Det er også den tiden da mange av landets syngedamer og syngemenn holder kommersielle julekonserter i kirkene landet over. Kirkene blir brukt og misbrukt som stemningsfremmende kulisser og staffasje. For noen hundrelapper kan man få kjøpt hele registeret av julestemning, alt fra en liten kosestund med barnet i krybben til full åndelig juleorgasme.
Konsertene er kommersielle. Produktet er salg av julestemning og har lite med religiøs forkynnelse å gjøre. Dersom det hadde vaert hensikten burde konsertene vaert gratis, med eventuell mulighet for syngedamene og syngemennene til å stå utenfor kirken å samle inn kollekt etter konserten. Men det ville antagelig vaere for nedverdigende for syngende kjendiser som har vaert avbildet i Se og Hør.
Jeg er ingen motstander av kommersielle julekonserter med høye billettpriser, men stusser over at man tillater at kirkene benyttes til formålet. Jeg er heller ingen kristen fundamentalist, og ikke det man på Sørlandet kaller personlig kristen. Min barndom var totalt fri for religiøst og antireligiøst press og påvirkning. Derimot hadde vi i min familie, som i mange andre familier, noe som ble kalt opplaering i folkeskikk. Det gikk blant annet ut på at vi måtte ha respekt for mennesker som tror, og for de steder der disse mennesker utøver sin tro og har møter med sin gud, det vaere seg kirker, synagoger, moskeer eller andre gudshus. Jeg laerte at disse stedene er hellige for mennesker som har en tro.
I 1951, i første klasse på folkeskolen, hørte jeg for første gang fortellingen om da Jesus kastet pengevekslerne ut av tempelet med beskjed om at de ikke fikk lov til å gjøre Guds hus om til en handelsbod ( Johannes 2:13-25 og Matteus 21:12). Jeg husker at jeg syntes Jesus var en tøffing på linje med mine andre barndomshelter Zorro, Hoppalong Cassidy og Roy Rogers.
Her skylder jeg yngre lesere en forklaring. Jeg vokste opp i en tid lenge før SFO (skolefritidsordningen) var oppfunnet. En tid da barn kunne organisere sin egen fritid i fri dressur, uten voksenkontroll. Å leke cowboy og indianer var populaert og her var det de nevnte helter kom inn som rollemodeller. De kjempet mot urett og ondskap før de red inn i solnedgangen.
Tar jeg ikke feil handler trosbekjennelsen om den hellige allmenne kirke og de helliges samfunn. Dersom kirkerommet er hellig, hvorfor synes du, andre prester og kirkeledere at det er ok å bruke et hellig kirkerom til kommersiell virksomhet? Det er jo en virksomhet som har foregått i mange år uten at dere har reagert.
For mange år siden hadde vi en gammel fisker på Justøya. Han var selverklaert «personlig kristen», men han hadde ikke tid til å vaere kristen i hummerfisket. Da var det så mye annet viktig å tenke på. Er det også slik med kirken og kirkerommene at de har en tendens til å bli av-helliget og kommersialisert i en hektisk førjulstid slik at syngende kjendiser kan få toppet inntektene sine før årets slutt?
Jeg imøteser biskopens kloke svar på mine spørsmål og kommentarer.
❞