Umiskjennelig Krohn

ROCK Michael Krohn

«Unwanted» Drabant Music «Unwanted» er nok en liten byggesten i et av norsk rocks største livsverk.

Michael Krohn har alltid vaert en gjennomført fyr. Fra de første låtene han skrev for Kjøtt på slutten av 1970-tallet til de siste 35 årene med Raga Rockers og talløse sideprosjekter, har han konsekvent hørtes ut akkurat som seg selv: myndig, lakonisk og uten tålmodighet for dilldall i verken tekst eller musikk. På «Unwanted» viser Krohn seg i tillegg fra sin mest selvironiske side.

«En gang var jeg slank og smukk,» heter det i «Den harde veien», «nå er jeg stygg og tjukk». I «Nemesis» ligger livet i ruiner, han bor i et høl og låtene hans «synes alle er noe møl». «Ikke bare bare» – som paradoksalt nok er den sterkeste låten vår mann har skrevet på årevis – vrir selvpiskingen til noe som kunne ha vaert en besk kommentar til #metoo-kampanjen. «Jeg er ikke bare et sexsymbol,» synger Michael Krohn, og får umiddelbar oppbacking av et staut mannskor: «Han er også et menneske med tanker og følelser.»

«Unwanted» har den umiskjennelig spinkle lyden til en hjemmestudio-produksjon og 26 minutter spilletid, to instrumentaler inkludert, må sies å vaere lovlig snaut. Men sannelig om det ikke er mer snert i disse sangene enn i det meste på de siste par Raga-skivene.