Tøft møte i retten
I 2015 var Torhild og Jarle Sundt fra Songdalen overbevist om at den omstridte behandleren Susanna Johansson kunne forlenge livet til deres kreftsyke datter. I forrige uke gikk rettssaken der Johansson er tiltalt for grovt bedrageri av 2,8 millioner kron
I forrige uke møtte familien Sundt fra Songdalen den omstridte behandleren Susanna Johansson i retten i Stockholm. Hun sto tiltalt for grovt bedrageri av 2,8 millioner kroner fra familien Sundt. – Jeg orket ikke se på henne, sier Torhild Sundt.
I tre dager fulgte Torhild Sundt fra Songdalen rettssaken i Stockholm. For første gang fikk hun høre tiltalte Susanna Johansson snakke om saken som har vakt oppsikt i både i Norge og Sverige. Ikke overfor noen har hun kommentert beskyldningene om bedrageri, utover å hevde sin uskyld via advokat.
Bare Torhild fulgte saken. Mannen Jarles prostatakreft har svekket ham så mye at han ikke orket. Også Torhild sliter med helsen i tillegg til belastningen med saken.
Før rettssaken fortalte hun Faedrelandsvennen at hun grudde seg mest til å treffe Johansson igjen. Første dag i Stockholm tingsrett så hun at Johansson kom like bak henne gjennom sikkerhetskontrollen.
– Jeg orket ikke se på henne, sier hun om kvinnen hun håpte skulle forlenge livet til sin brystkreftrammede datter, Cecilie Skomedal.
DØDE
– Det er Cecilie Skomedal dette dreier seg om. Hun døde av brystkreft i sommer og etterlot seg tre små barn, sa Sundts bistandsadvokat, Michael Fischbein.
Da datterens navn ble nevnt kom tårene.
– Vi håpte hele tiden vi kunne redde henne, at hun skulle bli frisk, sa hun under vitneforklaringen ledet av aktor Jens Nilsson fra Åklagarkammaret i Stockholm.
UDOKUMENTERT
Hun forklarte at datteren hadde blitt friskere av brystkreften når hun ble behandlet med lavdose laserstråleterapien, kalt Cell Energy Treatment, til hudterapeuten Susanna Johansson. Den fins det ingen vitenskapelig dokumentert virkning av, og da regnes bruk av metoden for kvakksalveri, men familien Sundt stolte på behandlingen og Susanna.
– Hun sa at hun hadde behandlet kongefamiliene i både Sverige og England, og da tenkte vi hun måtte vaere veldig dyktig, sa Torhild.
Tilliten ble imidlertid kraftig svekket da datteren, ifølge Torhild, fortalte at Susanna hadde bedt henne slutte med stråleterapi på Senter for kreftbehandling i Kristiansand.
– Da Cecilie nektet å slutte med stråleterapi, ble Johansson så sint at hun stoppet behandlingen i to måneder, fortalte Torhild.
ALDRI TRUET
– Jeg har aldri truet noen. Janne Kristiansen Gjeruldsen kom til meg med sin far som var kreftsyk, fordi hun hadde hørt en annen pasient bli bedre av behandlingen min. Pappaen hennes klarte seg veldig bra, hun kom med flere pasienter og da de så resultatene ville de samle inn penger til meg, forklarte Susanna Johansson i retten.
Som Faedrelandsvennen tidligere har omtalt i en rekke artikler har det vaert et miljø på Sørlandet som tidligere har fremstått som sterke støttespillere for Susanna Johansson. Fevik-kvinnen Janne Kristiansen Gjeruldsen var med å stifte Bistandsforeningen,
som samlet inn penger til å dekke utgifter og betale Johansson, og hun var også aktiv med å koordinere virksomheten hennes med norske pasienter.
Overfor Faedrelandsvennen fortalte Kristiansen Gjeruldsen at det var Johansson som ba om penger, om tre millioner kroner til maskiner. Aktor la fram en rekke eposter hvor det står at tre millioner måtte skaffes for at Johansson skulle fortsette å behandle pasienter i Norge.
Johansson gjentok i retten at dette bare er noe medlemmene i foreningen har skrevet, og hun aldri har sagt.
Foreningens leder, Harald Furu, vurderte å ta opp lån på huset sitt:
– Men jeg krevde både sikkerhet for lånet og dokumentasjon på at det faktisk skulle bli forskning ved Karolinska institutt, fortalte Furu på videolink fra Oslo. Siden han ikke fikk noen av delene, ville han ikke sette seg i en slik privat gjeld.
UTROLIG PRESS
Furu fortalte at familien Sundt var under et utrolig press, og til slutt valgte de å ta opp lån på 2,5 millioner kroner og tappe sparekontoen for 300.000 kroner som skulle lånes ut til Johansson via Bistandsforeningen.
Men så krevde Johansson at pengene måtte gis som et stipend, for å unngå skattleggelse, og det måtte ikke vaere noen forpliktelser om tilbakebetaling.
– Mannen min tror godt om folk, og var sikker på at vi skulle få pengene igjen, selv om det ikke stod i en juridisk bindende avtale, sa Torhild i retten.
En avtale ble utformet av Janne Kristiansen Gjeruldsen og hennes venninne Janne Knudsen fra Grimstad, etter konkrete innspill fra Johansson og hennes revisor.
SUNDT VISSTE
– Familien Sundt visste akkurat hva slags avtale de gikk inn på, de visste at det ikke var snakk om noe lån, framholdt Johanssons forsvarer, Sargon De Basso.
Aktor Nilsson påpekte at avtalen innebar en forventning om at Bistandsforeningen skulle sørge for at Sundt skulle få igjen pengene i løpet av fem år. Foreningen er oppløst på grunn av saken mot Johansson.
Etter at pengene var overført ba Sundt og Bistandsforeningen stadig om bekreftelse på at Karolinska institutt skulle gjennomføre en vitenskapelig studie. Det fikk de ikke.
LAGT DØDT
– Johansson nektet å følge reglene som fins for vitenskapelige studier, blant annet med informasjon om hvordan apparatene virket, og da kun-
Hun sa at hun hadde behandlet kongefamiliene i både Sverige og England, og da tenkte vi hun måtte vaere veldig dyktig.
ne vi ikke gjennomføre det, fortalte Elham Heyadati til retten. Hun er overlege og avdelingsleder av kreftavdelingen på Karolinska sykehus, og postdoktor på Karolinska institutt. Derfor ble dialogen om forskningsprosjektet lagt dødt, nesten ett år før pengene ble overført.
KJØPTE HUS
Aktor Jens Nilsson mener Johansson brukte pengene fra Sundt til et hus på ferieøya Storholmen i Lidingø kommune, i skjaergården utenfor Stockholm, bare tre uker etter at hun fikk pengene fra Sundt. Verken Sundt eller noen andre hadde hørt snakk om det huset tidligere.
Johanssons forsvarer forklarte at dette huset skulle brukes til både forskning og behandling av pasienter. Dermed var pengene, som ble overført betingelsesløst, brukt på riktig måte: Til Johanssons virksomhet.
– Jeg fikk helt sjokk da politiet fortalte hva pengene var brukt til, sa Torhild i retten og legger til at de aldri ville gitt henne pengene om de hadde visst dette.
Johansson hevdet hun både har holdt kurs og behandlet pasienter i huset, som det i følge aktor bare er mulig å komme til og fra ved å gå over isen om vinteren.
Johansson mente imidlertid at denne saken dreier seg om at Sundt og foreningen ville overta hele virksomheten hennes, forskningen, patentene og alle pasientene.
– Jeg har jobbet med dette i 33 år, og de har ødelagt alt, fortalte hun i retten.
Forsvarer De Basso fikk bekreftet av Harald Furu at han har jobbet mye i sitt yrkesaktive liv som ingeniør med patenter, og mener det underbygger påstanden om at foreningen ville overta virksomheten til Johansson.
For da samarbeidet med Johansson havarerte, fant foreningen fram til en annen behandler i Oslo som tross Johanssons påstander om verdenspatent, brukte samme type laserutstyr og behandling.
Furu avviste på det sterkeste at de ønsket å overta patentet:
– Vi var bare opptatt av to ting: At behandlingsmetoden skulle forskes på og at pasienter fortsatt skulle få behandling i Norge. Og vi tok opp kontakten med Karolinska om forskning igjen.
KONGEHUS
Johansson avviste at hun har sagt hun har behandlet noen i noe kongehus:
– Jeg ville aldri snakket om mine pasienter.
Hun hevdet også at hun egentlig ikke trengte pengene fra Sundt, at hun kunne fått dem fra andre. Blant annet fra en stockholmskvinne ved navn Marie Werner. Hun vitnet i retten at hun til samme har gitt Johansson fire millioner kroner, «lån for framtiden», kalte hun det, uten noe krav om hva pengene skulle brukes til eller når de skulle betales tilbake.