Grove overgrep og taushet ryster
Politiet er sjokkert over det enorme antallet overgrepssaker som dukket opp da de grep fatt i Tysfjord-komplekset. Justisministeren er rystet.
Da elleve kvinner og menn fortalte til VG i juni i fjor at de var blitt utsatt for seksuelle overgrep i kommunen, valgte politiet i Nordland å umiddelbart sette i gang en svaert omfattende etterforskning. Etterforskere, analytikere og jurister fra hele politidistriktet har med bistand fra Kripos jobbet i halvannet år med den uoversiktlige og vanskelige saken. Konklusjonen er hoderystende.
– Vi skjønte veldig raskt at dette var omfattende og alvorlige, grove forbrytelser og selvsagt en sak for politiet. Hovedtrekkene i vår rapport er at det var veldig mye mer enn det som sto i VG, fastslo en preget politimester Tone Vangen på en pressekonferanse i Hamarøy tirsdag.
– Risikoen for å bli utsatt for overgrep skal bli veldig mye lavere. Den har vaert sjokkerende stor, fastslår politimesteren.
Til sammen har politiet avdekket 151 saker om seksuelle overgrep i Tysfjord. Svaert mange er foreldet og derfor henlagt.
– UVIRKELIG
Justisminister Per-willy Amundsen (Frp) sier han er dypt rystet over det som er avdekket.
– Det er nesten uvirkelig at slikt kan skje uten at samfunnet rundt setter en stopper for det. Det kan vaere at dette handler om tidligere tiders tabu, sier han.
Amundsen vil vaere tilbakeholden med å uttale seg om hvordan politiet har håndtert overgrepssaker i Tysfjord tidligere, men mener de nå har gjort en god jobb.
– Det viktige nå er å treffe gode tiltak overfor dem som har blitt utsatt for overgrep, og å straffeforfølge dem som har begått dem.
VI Må LAERE
Barneombud Anne Lindboe mener det er mye å laere av Tysfjord-saken, selv om den er unik med sine mange ofre og gjerningspersoner.
– Det har vaert en enorm svikt i hele sikkerhetsnettet som skulle vaert rundt barna som har vaert utsatt for overgrep, sier hun, og peker spesielt på kommunens ansvar.
Både hun og Redd Barna mener det trengs mer kunnskap både hos dem som jobber med barn og hos barna selv. Organisasjonen er bekymret for at barn og unge ikke vet hvor de skal få hjelp eller har nok kunnskap om hva som er greit.
– Det tar generelt altfor lang tid før barna forteller om hva som har skjedd med dem, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna, til NTB.
BÅDE OFFER OG OVERGRIPER
– Vi skal ikke ha det sånn, konstaterer ordfører Tor Asgeir Johansen (Ap).
Han sier saken preger lokalsamfunnet, men mener nødvendige holdningsendringer alt er i gang.
I etterforskningen har det kommet fram at mange ofre og overgripere har tilknytning til den laestadianske menigheten. Ifølge politiet har tilgivelse innad i miljøene ofte ført til en «intern frifinnelse».
– Flere av de fornaermede har opplyst til oss at det har vaert et hinder for åpenhet. Det har vaert ansett som opp- og avgjort dersom en har fått tilgivelse og syndenes forlatelse, sier Rengård.
– Det har vaert barrierer mot å fortelle. Blant annet lojalitet, manglende tillit overfor myndighetene, og det at politi og helse- og sosialtjenester ikke har hatt kompetanse til å se hva som har skjedd, sier Lars Magne Andreassen, direktør for Arran lulesamisk senter, til NTB.
Fylkesmann Hill-marta Solberg peker på manglende tillit mellom «enkelte miljøer» og offentlige myndigheter som en årsak til taushetskulturen. Det er satt i gang et eget prosjekt som skal forhindre nye overgrep.
Fylkesmannen har hatt tilsyn med kommunen og påvist manglende systemer for å melde fra om saker, slik at ledelsen var informert. Kommunen har fått pålegg om å få på plass slike systemer.
161 SAKER
Det er registrert 82 fornaermede og 92 mistenkte i sakskomplekset. Det yngste barnet var bare fire år gammelt da overgrepene startet. De mistenktes alder strekker seg fra 10 til 80 år. I tillegg til de 151 sakene er det registrert 10 saker med andre lovbrudd.
Noen av de mistenkte er også registrert som fornaermet i noen av de andre overgrepssakene. Mange av sakene i politiets rapport er foreldet, men det er tatt ut tiltale mot to personer. Politiet tror det blir flere.