Hva med våre barn og deres oppvekstvilkår?
Det er veldig gledelig å registrere at flertallet i Bystyret i handlingsprogrammet og budsjettforslaget for 2018-2021 er enige om å satse mer på barnas oppvekstvilkår.
Derfor blir undringen stor når vi ser at det i programmet ikke er blitt gjort noe for å hjelpe de private barnehagene til å håndtere den nye bemanningsnormen som trer i kraft fra 1. august 2018.
Den foreslåtte bemanningsnormen for barnehagesektoren innebaerer at det skal vaere maksimalt tre barn under tre år per ansatt og maksimalt seks barn over tre år per ansatt. Bemanningsnormen er et stort skritt i riktig retning, den vil sikre mer likhet og voksentetthet i barnehagene rundt omkring i landet. Dette vil komme våre barn til gode og som foreldre til barnehagebarn er vi svaert glade for innføringen av normen. Imidlertid er det slik at vi som har barn i private barnehager ikke helt våger å kjenne på denne gleden. Årsaken er at private barnehager får tilskudd basert på regnskaper for de to siste årene av kommunal barnehagedrift. Dette gjør at de private barnehagene får økte rammer først to år etter at kommunen har løftet satsingen på økt grunnbemanning i sine egne barnehager. Kristiansand kommune kunne ha valgt å hjelpe private barnehager i denne overgangsperioden med økte tilskudd slik at de er bedre rustet til å klare overgangen på en god måte, men velger altså ikke å gjøre det. Dette vil medføre at mange private barnehager går en usikker framtid i møte, og at våre barn forskjellsbehandles i forhold til barn som går i kommunale barnehager.
IKristiansand kommune går det store flertallet av barn i private barnehager. Det dreier seg om ca 3300 barn som vil kunne bli berørt og risikerer dermed alvorlige konsekvenser grunnet valg kommuneledelse og politikerne gjør. Det er mange private barnehager som sannsynligvis ikke vil ha muligheten til å øke bemanningen tilstrekkelig med de tilskuddssatsene de får. Dette åpner for to alternativer; enten må barnehagene bryte reglene og drive med dårligere bemanning enn de kommunale barnehagene, eller de må drive med underskudd og med en reell fare for å stenge barnehagen på kort eller lengre sikt. Begge alternativene er svaert alvorlige for våre barn, og for oss som foreldrene er de helt uakseptable. Det at Kristiansand kommune i tillegg velger å legge seg på lavere tilskuddssatser for private barnehager for 2018 enn anbefalte nasjonale satser for barnehagefinansieringen, gjør situasjonen enda mer alvorlig og bekymringsfull. Følelsen av urettferdigheten forsterkes når vi ser på tabellen utarbeidet av Private Barnehagers Landsforbund ut fra fattet vedtak om sats i de ulike kommuner i 2017. Den viser at tilskudd til private barnehager i mange kommuner i Agder ligger betydelig høyere enn i Kristiansand. Eksempelvis ser vi at tilskudd til private barnehager i Arendal er på kr. 201 900,- for små barnehager og kr. 98 200,- for store barnehager, mens tilsvarende tilskudd i Kristiansand er på kr. 188 869,og 90655,-. Forskjellen i størrelsen på tilskuddet kan indikere at barnehagetilbudet for barn i private barnehager i Kristiansand allerede er dårligere enn barnehagetilbud for barn i Arendal og mange andre kommuner med høyere satser. i ønsker svar fra våre politikere og fra kommuneledelsen på hvordan de har tenkt å håndtere eventuelle konsekvenser deres valg vil medføre. Dersom vedtaket resulterer i at flere av de private barnehagene går med underskudd og etter hvert må stenge, hva vil det gjøre med kommunens barnehagedekning? Og hva vil det gjøre med kontinuiteten og forutsigbarheten for våre barn? Dersom ansatte er bekymret for stabiliteten på sine arbeidsplasser, kan det med stor sannsynlighet ha negativt påvirkning på deres arbeidshverdag og den omsorgen de gir til våre barn i det daglige. Vi vet mye fra forskning om hva uforutsigbarhet og
Vdårlige barnehager gjør med barnas trivsel og utvikling, og lurer på hva slags tiltak som skal igangsettes for å forebygge en slik utvikling i de private barnehager framover. idere lurer vi på hvordan kommunen vil følge opp de private barnehagene slik at de påser at barnehagenormen følges og at barnehagene ikke bryter regler grunnet dårlig økonomi. Spørsmålene er mange og vi håper at kommuneledelsen og politikerne tar våre barns framtid og våre bekymringer på alvor. Som foreldrene er vi selvfølgelig opptatt av at finansieringsordningen ikke er god, og at regjeringen ikke har fulgt opp med mer penger til kommunene for å hjelpe de private barnehagene i en overgangsperiode. Det er svaert lite vi kan gjøre med dette da det ligger utenfor vår beslutningsmyndighet, men vi er av den oppfatning at våre lokale politikere sammen med kommuneledelsen, har et ansvar for å finne gode løsninger som ikke forskjellsbehandler våre barn og gjør deres framtid usikker.
V