Sørlandets eget Bayeux-teppe
Tekstilkunst er i vinden som aldri før! Tenk bare på geriljabroderibølgen, samt lokale kunstnere som Erlend Helling Larsen, Elisabeth Haarr, Regien Cox og Elin Igland med mange flere. Nå stiller Sørlandets Kunstmuseum ut tekstilpioneren Torvald Moseid i e
Torvald Moseid er noe så sjeldent som en mannlig kunstner som broderer. Tradisjonelt i kunsthistorien var kunsthåndverk gruppert med de lavere sjangrene, fjernt fra det høyverdige historiemaleriet eller skulpturer i marmor og bronse. Kunsthåndverk tilhørte brukskunsten og folkedypet, og var svaert kvinnedominert, noe som forsterket kunstartens lave status i kunsthierarkiet.
Det at Sørlandets Kunstmuseum nå i utstilling etter utstilling løfter fram sentrale kunsthåndverkere, bidrar til å endre fagets status. Dette er et viktig arbeid. Moseid er kanskje spesielt fascinerende, ikke bare fordi han er mann som broderer, men også fordi han lager monumentalverk. Veggteppet Draumkvedet, som museet nå stiller ut, er en 55 meter lang brodert frise, som tok hele 14 år å lage. Når vi legger til at Moseid også broderte verkene De fire årstider (1961-77) og Orfeus og Euridike (1978-1985) i et lignende størrelsesomfang, har vi å gjøre med en eksepsjonell norsk kunstner. Det er noe veldig fascinerende med kunstnere som lager grenseoverskridende verk, og Draumkvedet er definitivt et slikt.
Torvald Moseid (1917-2000) var fra Byglandsfjord i Setesdalen og hadde vokst opp med folkekunsten. Han forteller at et av de aller sterkeste barndomsminnene var de fargerike rosemalte veggmaleriene i Bykle kirke, og som yngst i søskenflokken hadde han laert å bruke nål og tråd av sine eldre søstre. Da han dro til Oslo for å studere under krigen, var tekstil et materiale det var lett å få tak i, og Moseid fortsatte å utvikle det tradisjonelle håndverket til å bli kunst på svaert høyt nivå. Ser vi på Draumkvedet ser vi tydelig Moseids saeregne teknikk. Det er som om han tegner med tråd, snarere enn broderer. Han bruker enkel leggsøm der trådene legges på underlaget og festes, noe som gir et svaert bevegelig, luftig uttrykk. Draumkvedet er laget uten skisser eller kartonger, noe som bidrar til dette flytende, umiddelbare uttrykket. Vi får en sterk følelse av dynamikk og bevegelse gjennom hele den lange historien som Moseid bretter ut.
Draumkvedet (1980-1993) er Moseids siste store arbeid, og her vender han tilbake til Setesdal og visjonsdiktet om Olav Åsteson som sov gjennom julehøytiden til trettendedagen, da han satte seg i kirka og fortalte om drømmene sine.
Moseid tar oss fra juleevangeliets budskap, via Åstesons prøvelser og videre gjennom kampen mellom det gode og det onde, og de dynamiske tegnede trådene gjør at vi liksom flyter gjennom historien som i drømme.
Moseid viser stor kromatisk og stilistisk variasjon. De gode sønnavindsscenene er myke og gylne med gnistrende farger, mens helvetescenene er mørke, dystre med knortete, grove sting.
Noen steder naermer han seg et abstrakt uttrykk som i naturskildringene, mens andre ganger er han klassisk som den mest stringente greske skulptør. Denne episke frisen vever klassiske og bysantinske impulser sammen med lokal folkekunst på en svaert elegant måte. SKMUS utstilling er med på å befeste Moseids posisjon i norsk kunsthistorie, med vekt på kunst, ikke folkekunst.
Det at Sørlandets Kunstmuseum nå i utstilling etter utstilling løfter fram sentrale kunsthåndverkere, bidrar til å endre fagets status. FRIDA FORSGREN