Frå barnehagen til skulen
HØGTLESING (5-7 år) Fra stor til liten
Karin Moe Hennie ABUP, Sørlandet sykehus
«Fra stor til liten» er ei litt spesiell bok; utgjeven av ein forfattar frå Kristiansand i samarbeid med barnepsykiatrien på Sørlandet sykehus.
Eg skal starte denne omtalen svaert uvanleg, med å seie meg lei for at eg ikkje har nokon oldebarn (helst rundt seks år) å lese for. I botnen av denne småbarnsboka handlar det om overgangen mellom å vere «stor» i barnehagen – og «liten» i første klasse i barneskulen. Mange små, jenter som gutar, opplever overgangen frå barnehagen til første klasse i barneskulen som problematisk. Det er ikkje å spøke med, det å endre status frå størst til minst når du er seks år gamal. På baksida av omslaget blir det heile summert opp slik:
«Du lukker porten til barnehagen for siste gang. Størst av alle og klar for skulestart. Sommeren går sakte. Du kan nesten ikke vente».
Men så, under ei teikning av eit typisk, moderne skulebygg, kjem det:«så er første skoledag endelig her, og du føler deg med ett så LITEN.»
Det er gjennomgansfiguren, forteljaren, hovudpersonen – Filip – som ordlegg seg slik i boka som fyller godt 20 sider.
Illustrasjonane tar mykje meir plass enn teksten. Første gongen eg gjekk gjennom boka, synst eg at illustrasjonane til Jannicke Svardal var nesten påfallande enkle. Etter å ha lese boka tre-fire gonger til, er dei framleis enkle. Men, og det er avgjerande, dei illustrerer dei svaert korte tekstene, men ikkje berre det.
Teikningane utvidar det teksten seier. Eg må rett og slett gje eit døme. I barnehagen, før sommaren, var det alltid nokon vaksne som kom for å hjelpe når han (Filip) hadde vore på do. Etter sommaren, på skulen, kjem ingen når han ropar «ferdig!»
Kanskje er overgangen frå barnehagen til barneskulen vanskelegast for gutar? Eg veit ikkje, men både forfattaren og illustratøren er kvinner.
Barne- og for den saks skuld – ungdomsbøker skal ende opp med eit lys i enden av tunnelen. I «Fra stor til liten» synst eg dette blir overfokusert. Men – eg skulle gjerne hatt eit oldebarn å formidle det denne boka fortel til.