Høyrepopulismen i vår tid

SAKPROSA Folket, det er meg

Simen Ekern Spartacus

Det er på tide å hente frem

Otto Nielsens antifascistiske vise med refrenget «He is Dead, but

He Won’t Lie

Down» fra Søndagsposten 1966. Noen av oss oldiser erindrer noen av de skarpe poengene. Spøkelsene fra tretti-årene gikk igjen; i Spania regjerte Franco, i Portugal Salazar, i USA herjet Ku Klux Klan. Det er nesten uvirkelig, men nå er den ytre høyresiden representert i parlamenter i halve Europa. Sist inn er Østerrike og Tsjekkia. Har europeerne glemt de enorme lidelsene de gamle diktatorene med sin menneskeforakt påførte millioner?

Noe enkelt svar finnes ikke, men Simen Ekerns «Folket, der er meg» er en geografisk og mental reise gjennom disse mørke avkrokene av vår gamle verdensdel.

Som i tidligere bøker er Ekern en fremragende reiseleder, utvungen i stilen, analytisk i møte med ideene og menneskene bak dem, enten det nå er Frankrikes Marine Le Pen, Nederlands Geert Wilders, Italias Matteo Salvini eller Tysklands Frauke Petry, som seierssikre møttes i Koblenz i januar 2017. Med Trumps valgseier og Brexit trodde de på det store gjennomslaget i de kommende valg. Det gikk ikke helt etter deres optimistiske fremtidstro, men det er for tidlig å puste lettet ut, mener Simen Ekern. Høyrepopulismen er ikke borte.

Han bruker mest tid på Le Pen og hennes oppgjør med den gamle faren, antisemitten Jean-marie Le Pen. Det var nødvendig med en «avdjevlingsstrategi» for å gjøre Nasjonal Front mer akseptabelt i bredere kretser, noe som ga uttelling i antall stemmer ved presidentvalget, selv om hun tapte stort i andre omgang.

Møtene med Le Pen og de andre høyrepopulistene er avslørende høydepunkter i boken. De vil stenge grensene, redusere eller avvikle EU, skrote euroen, bekjempe islam (saerlig gjelder det Wilders). Det er nasjonen som er fremtidens omdreiningspunkt. Men i denne nostalgiens illusjon lå de kreftene latent som de nå vekker til live.