Mørkt med et lite lysglimt

ROMAN Nord

Merethe Lindstrøm Oktober

Det handler om to barn på flukt. De to barna går og går, gjennom et apokalyptisk landskap, med piggtråd og krigsmaskiner og soldater med våpen. Selv har de tatoveringer med nummer på armen.

Barnet på 17 år, jeg-fortelleren, har en ødelagt skulder som tiltrekker seg oppmerksomhet fra alle rundt, også fra soldater som vil kikke og kjenne på.

Romanen gir stadige tilbakeblikk til en rømning som 17-årin- gen har forsøkt på før. I små drypp blir vi fortalt at han først ble tatt fra foreldrene sine, så ble han satt i fangeleir. Da han rømte, bodde han hos kvinnen Aneska, som vi også blir kjent med.

Denne boken krever full oppmerksomhet fra sin leser. Den er krevende. Den har lange setninger, mange tilbakeblikk, det er vanskelig å orientere seg i landskapet hvor barna befinner seg, man hopper fram og tilbake i tid, og det er vanskelig å forstå hvor vi er.

På samme tid er det også romanens styrke. Merethe Lindstrøm får fram at alle kriger har likheter, noe er universelt i all grusomheten. Barna er på vei nord, noe som også gir hint til dagens flyktningkrise hvor millioner av barn og unge er på flukt, retning nordover. Temaet gjør romanen politisk relevant. Og når hun beskriver hvordan barna blir behandlet, tar hun også opp temaet identitet. Hvordan blir man sett av andre? Hvem føler man selv at man er? Og kan dette synet endre seg i løpet av livet?

Vi følger altså 17-åringens flukt, hvor han først tar med seg en radmager gutt. Så finner de to en baby, som de også tar med seg på reiser. Selv om alt rundt dem er dystert, og vi ikke helt forstår om de er midt i en krig, eller om krigen er over, eller om soldatene er på deres side eller på motsatt side, så har de to guttene en enorm kjaerlighet for den lille babyen. Beskrivelsene av barnet som trenger klaer, stell og omsorg gjør inntrykk. De blir også lysglimtet i en ellers beksvart roman. Slik kjaerlighet kan vaere det eneste lysglimtet i en grufull situasjon.