Spenning rundt gigant-fusjon
Fortsatt offentlig eierskap er sannsynligvis den tøffeste nøtten å knekke i en mulig fusjon mellom Agder Energi og Skagerak Energi.
Fortsatt offentlig eierskap er sannsynligvis den tøffeste nøtten å knekke i en mulig fusjon mellom Agder Energi og Skagerak Energi. Fredag møtes eierne i AE.
– Alle Agder Energi-eierne treffes fredag, og før det blir arbeidsutvalgsmøte, sier Bjørn Ropstad.
Lederen for de kommunale aksjonaerene i Agder Energi AS, som eier 54,5 prosent av kraftkonsernet, står foran en spennende periode. Etter at Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-tønnesen personlig tok til orde for å fusjonere Agder Energi og naboen Skagerak Energi for et drøyt år siden, har de to selskapsadministrasjonene i fellesskap presentert en fusjonsanalyse. Den viser blant annet et gevinstpotensial på 175 millioner kroner etter skatt per år. I tillegg peker den på at et fusjonert selskap vil ha muskler som gjør det til en helt annen markedsaktør enn dagens to selskaper hver for seg.
TILKNAPPET FRA STATKRAFT
Faedrelandsvennen har gjort en rekke framstøt mot Statkraft. Vi har ønsket en utdypning av hvorfor den statseide giganten ønsker fusjon, og hva Statkraft selv kan bidra med for å få den på plass. Dette er hva vi omsider fikk til svar fra konsernsjef RynningTønnesen:
«Statkraft støtter den pågående dialogen om en mulig fusjon mellom Agder Energi og Skagerak Energi. Vi må ha kontakt direkte med partene og ber om forståelse for at vi ikke kan uttale oss eksternt om dette nå.»
KOMMUNALT FLERTALL
I Skagerak Energi AS eier Statkraft 66,62 prosent av aksjene, men har gitt de kommunale eierne Skien, Porsgrunn og Bamble rettigheter som går langt utover hva en 33,38-prosent eier ville ha fått i et mer normalt aksjeselskap. I praksis har de tre Telemark-kommunene makt til å blokkere en fusjon.
Blant de få signalene som har kommet fra Skagerak-kanten, er at private aksjonaerer i et fusjonert kraftkonsern er uakseptabelt. Fra Agder-siden har Bjørn Ropstad sagt seg hjertens enig. Samtidig legger han ikke skjul på at det blir en nøtt å skaffe offentlige – helst kommunale – eiere til de ledige aksjene dersom Statkraft selger seg ned eller helt ut.
Som det heter i fusjonsanalysen: «Ny offentlig egenkapital vurderes ikke å vaere tilgjengelig. Tilgang på ny egenkapital fra andre investorer, herunder norske og utenlandske pensjonsfond, vurderes å vaere tilnaermet ubegrenset.»
Men om pensjonsfond-kapital kan aksepteres av 30 Agder- og tre Telemark-kommuner, er tvilsomt i lys av signalene så langt.
En annen vei utenom bøygen antydes også i fusjonsanalysen. Kort uttrykt går den ut på at Statkraft kan ta med seg anlegg, altså dammer og turbiner, som oppgjør for aksjer. Det vil naturlig nok krympe et fusjonert konsern.
DE VANSKELIGE TINGENE
I tillegg til eiernøtten, må også klassiske fusjonsutfordringer som verdsettelse, navn, hovedkontorplassering, toppsjef og styreleder løses før en sammenslåing eventuelt kan bli en realitet.
– Vi må sette oss ned og snakke sammen, lyder det fra Bjørn Ropstad om den saken.