Bilbyen Kristiansand
Kristiansand kommune har som mål å stoppe veksten i biltrafikken, men til dagleg gjer vi vårt beste for å auke bilbruken.
Vi satsar titals milliardar på vegutbygging. Vi bygger nytt stort parkeringshus i sentrum. Vi legg nye utbyggingsområde langt borte frå kollektivtraseane, og vi planlegg ny hamn utan jernbanespor. Alt dette fører til kraftig auke i biltrafikken. Resultatet av den uvettige planlegginga og den offensive vegbygginga er at vi må skru opp bompengane for å få ned biltrafikken.
Kristiansand er ein bilby. Privatbilen står for ein større del av transportarbeidet i Kristiansandsregionen enn i andre norske storbyar. Kollektivdelen her i regionen er berre 7%. I Bergensregionen er den til samanlikning om lag dobbelt så stor. Samtidig viser prognosane at Kristiansandsregionen vil få relativt stor vekst i folketal og dermed i bilbruk.
Samanlikna med andre norske storbyar, er Kristiansand ein bilby, ikkje ein miljøby. Det må nytenking og gjennomføringsevne til for å snu denne utviklinga. Skal vi tru grunnlagsdokumentet for bymiljøavtalen ,så vil det bli svaert vanskelig å nå nullvekstmålet dersom Kristiansand vidarefører dagens utbyggingspolitikk. Sjølv om vi klarer å finansiere eit godt kollektivtilbod, så vil det neppe bli brukt i tilstrekkelig grad. I tillegg til ein uvettig utbyggingspolitikk, snakkar ein no om å gjere Agder til ein felles bu og arbeidsregion. Nye vegar AS snakkar til og med om å gjere Stavanger til ein del av denne felles regionen. Samferdsel har blitt redusert til eit spørsmål om å bygge mest mogeleg bilveg. Alt dette vil auke biltrafikken ytterlegare.
Det er på tide å innsjå at vi ikkje kan legge til rette for meir biltrafikk, og så satse på at auka bompengar åleine skal sikre nullvekst. Politikarane må sjå ting i samanheng og planlegge for mindre trafikk i utgangspunktet. Grunnlagsdokumentet for bymiljøavtalen legg vekt på at utbyggingspolitikken i Kristiansand må leggast om i tråd med vedtekne planar. Då kan vi få meir miljøvennlig transport og bygge opp under nullvekstmålet. Kristiansand må utsette eller stoppe feltutbyggingar i utkanten av kommunen, og satse på meir sentral byutvikling.
Andre byar tar kraftige grep for å styrke kollektivtransporten og redusere biltrafikken. Bergen har hatt stor suksess med sin bybane. Trondheim satsar på bussmetro/superbuss med reservert køyrebane i store deler av traseen. Er det ikkje snart på tide at Kristiansand bygger eit vegnett som prioriterer kollektivtransporten framfor privatbilen? Skal tilstrekkeleg mange bruke kollektivtransport, må dei raskaste traseane reserverast for buss.
Ordførar Harald Furre slit no med å få si eiga regjering til å tru på at Kristiansand klarer å nå måla i grunnlagsdokumentet for bymiljøavtalen. Dei vanskelege forhandlingane kan tyde på at det er på tide å ta ein breiare debatt om korleis vi skal nå nullvekstmålet. Kanskje vi må sjå på meir enn bompengar.
Skal vi tru grunnlagsdokumentet for bymiljøavtalen, så vil det bli svaert vanskelig å nå nullvekstmålet dersom Kristiansand vidarefører dagens utbyggingspolitikk.