Nei til mer butikk på Fagerholt
Europris vil bli nabo med Rema 1000 på Fagerholt. Men etter tøff debatt sa et knapt politisk flertall nei.
– Vi politikere kan ikke vedta arbeidsplasser, men må prøve å legge til rette for arbeidsplasser, uttalte en meget engasjert Odd Nordmo (H) i by- og miljøutvalget torsdag.
Han lyktes ikke med å overbevise sine kolleger.
Med fem (Ap, KRF, Sp, MDG) mot fire stemmer (H, V, Frp, Dem) sa utvalget nei til ytterligere 950 kvadratmeter butikk i naeringsområdet på Fagerholt, der Coop Extra er etablert allerede.
Reguleringsplanen for tomta, vedtatt av bystyret i fjor høst, hjemler 2000 kvadratmeter butikk og 4000 kvadratmeter helserelatert tjenesteyting.
Men ifølge utbygger er det ikke etterspørsel etter lokaler til tjenesteyting, så som treningssenter, frisør og kiropraktor.
KORTREIST HANDEL
De vil endre planen til 2950 kvadratmeter butikk og 3050 kvadratmeter tjenesteyting, for å få innpasset Europris.
– Å si ja til søknaden undergraver planarbeidet. Planen er ett år gammel, jeg kan ikke skjønne at endringer i markedet skal skje så fort, sa Ole Magne Omdal (Sp).
Rema 1000 har ansatt butikkstab og venter på klarsignal, mens Europris vil åpne vegg i vegg. Budsjettert omsetning er henholdsvis 70 og 20 millioner kroner.
Utbygger fikk ordet under befaringen:
– Dette er et område med mye mennesker, og mange ender opp med å kjøre 2,5 mil ekstra til Sørlandsparken eller til byen for å handle. Vi tenker at det er uheldig, sa Ole Lunde-borgersen, daglig leder for Ånund Lunde-gruppen, som i likhet med Kaspar Strømme AS og Erik Geelmuyden eier en tredel av den aktuelle tomta.
– Vi er veldig tilhenger av kortreist handel, det trodde jeg de flest partiene var, sa Vidar Kleppe (Dem).
– Kan noen forklare meg hvorfor reguleringsplanens lave alder er et så vektig argument, spurte Theodor Barndon Helland (Frp), som etterlyste fleksibilitet. Han fikk svar fra Ap:
– Bak en sånn plan ligger omfattende analyser av behovet, og hvordan byen skal se ut. Dette er ikke en justering av plan, men en utbygger som har fått en forretningsidé. Det kan vaere behovet for tjenesteyting dukker opp senere. Det kan også skape presedens: Gir vi disse lov, ber naboen om lov. Da er det ikke vits å drive planlegging i denne byen, sa Eirik Dåstøl Langeland.
– SITTER IKKE MED FASITSVAR
– Det fremstiles som noe negativt når utbygger får en god idé. Jeg synes det er positivt. De skaper utvikling og arbeidsplasser, jeg håpte Kristiansand var en kommune som sa ja til de som komme med ideer og bygger byen vår, svarte Heland, hvorpå Aps mann repliserte:
– All respekt for de med gode ideer, men vi må se helheten.
Høyre manet til å tilpasse kartet etter terrenget, det vil si markedets behov. Og understreket at det totale utbyggingsarealet er det samme:
– Når planer vedtas sitter man ikke med fasitsvar. Det får man når det kommer inn søknad om å etablere arbeidsplasser. Slike justeringer skal man ikke vaere redd for, mente Odd Nordmo.
Miljøpartiet De Grønne argumenterte med at netthandelen tar et stadig større jafs av shoppingkaka:
– Behovet for butikker blir mindre, ikke større. Forslaget om å omdisponere fra helsetjenester til enda mer butikk er rett
FAKTA
Reguleringsplan for Bleget-fagerholt
Den gamle reguleringsplanen var fra 1979 og hjemlet 30.000 kvadratmeter naeringsbygg. Fram til i dag er det bygd 13.900 kvadratmeter gulvareal på Fagerholt, hvorav 1500 til forretning, 5600 til kontorer og 6800 til lager/verksted.
Den nye planen tillater 45.000 kvadratmeter i tre til fem etasjer, der bygningsmassen visuelt brytes opp med variert materialbruk og oppdelte fasader. Det tillates «bare» 4000 kvadratmeter butikk, og de er i ferd med å bli ferdig utbygd nå.
I tillegg til ny bygningsmasse anlegges ny vei med fortau, belysning og skilter inn i det 36 mål store naeringsområdet. og slett ikke så veldig fremtidsrettet, mente Marte Rostvåg Ulltveit-moe.
Utbygger sier til Faedrelandsvennen at de er overrasket over det negative utfallet, men vil bruke noe tid på å vurdere en eventuell klage.