Provosert av sukkeravgiften
Hos Christianssands Bryggeri (CB) er frustrasjonen stor etter at sukkeravgiften på brus blir økt med 40 prosent. Kjell Ingolf Ropstad (KRF) forsvarer økningen og håper på helsegevinst.
– Staten tar 640.000 kroner i sukkeravgift av de 90.000 literne med julebrus bak meg. I tillegg tar de 150.0000 kroner i diverse andre avgifter. Neste år vil sukkeravgiften på en tilsvarende mengde brus øke ytterligere med 200.000 kroner, sier Øystein Føreland, fabrikksjef hos CB på Grim i Kristiansand. Han står foran et berg av julebrus på bryggeriets lager.
– Vi blir syltet ned i avgifter, legger han til.
I budsjettforliket ble regjeringspartiene, Venstre og KRF enige om å øke sukkeravgiften med mellom 40 og 83 prosent på utvalgte produkter.
PROVOSERT
Det provoserer fabrikksjefen hos CB. Sukkeravgiften på både vanlig og sukkerfri brus stiger nemlig med 40 prosent. Ifølge Føreland vil økningen årlig koste Hansa Borg Bryggerier, som eier CB, 17 millioner kroner ekstra.
– Konsernet vårt omsetter for 2,6 milliarder brutto i året, mens 1,5 milliarder kroner går tilbake til staten i form av avgifter, forteller han.
Føreland tror konsekvensen av avgiftsøkningen kan bli mindre salg av brus i Norge og mer brushandling i utlandet.
PRISØKNING
– Hvor mye vil ei flaske brus koste etter avgiftsøkningen?
– Ei 1,5 liters flaske med brus vil totalt få en avgift på 8,32 kroner pluss moms etter økningen. Jeg vil da tro at vi snakker om en prisøkning på mellom to og ei halv og tre kroner per flaske for kunden. Avgiften på en halvliter brus vil vaere på 2,46 kroner pluss moms etter økningen, noe som vil føre til en øking på ei krone per flaske for kunden.
– Hva tenker du om at avgiftsøkningen kan vaere bra for helsa?
– Ethvert menneske må ta ansvar for sitt eget sukkerinntak, det bør ikke vaere regjeringens ansvar.
HENNIG-OLSEN SLIPPER UNNA
Paal Hennig-olsen, administrerende direktør for Hennig-olsen Is, er glad for at avgiftsøkningen ikke rammer iskrem.
– Is er et naeringsmiddel.
Men tilbehør til iskrem rammes, som krokan, strø og lignende, forteller han.
– Sukkeravgiften har ingen annen funksjon enn å skaffe penger til statskassa. Vi er prinsipielt helt imot avgiften da den vil føre til handelslekkasje og tapte arbeidsplasser i Norge, sier Hennig-olsen, som frykter at sukkeravgiften på sikt skal bli utvidet til å gjelde produkter som rammer iskremprodusenter mer direkte.
– RAMMER VILKÅRLIG
Siri Mathiesen, regiondirektør for NHO Agder, mener sukkeravgiften rammer produkter på en vilkårlig og urettferdig måte.
– Hvorfor kaller man det sukkeravgift når avgiften rammer sukkerfrie produkter. Og hvorfor rammer avgiften sukkerfri brus, men ikke marsipanpølser, spør hun og opplyser at hun ikke synes noe saerlig om at blant andre sjokoladeprodusenten Heimdal Chokolade i Arendal får 83 prosent mer i sukkeravgift på sine sjokoladeprodukter.
Mathiesen frykter avgiftsøkningen vil føre til at nordmenn skal handle mer brus og sjokolade i Danmark og Sverige – og mer fra nettbutikker.
Hun understreker at mat- og drikkeprodusenter har samarbeidet med regjeringen om å redusere sukkerinnholdet i produktene deres.
– Sukkerinnholdet har blitt redusert med 18 prosent siden 2010. Derfor oppleves økningen i sukkeravgiften som et løftebrudd, sier Mathiesen.