Kultur kan ikke vedtas

Kunst og kultur handler om mer enn hvor mye penger staten skal gi, det burde Arbeiderpartiets Naess og Henriksen også ta innover seg.

●●Til tross for at kulturbudsjettet ble doblet fra 2004 til 2013 viser Kunstnerøkonomiutredningen en realnedgang i kunstneriske inntekter. Da kan vi ikke fortsette med løsninger vi vet at ikke fungerer, eller tro at alle utfordringer løses ved å nå et prosenttall. Vi må tenke nytt om hvilke grep vi kan ta for å gjøre kulturfeltet baerekraftig for fremtiden. Kulturbudsjettet er på naer 14 milliarder. Få land i verden kan målet seg med antall kroner brukt til dette formålet per innbygger. Samtidig som det er bred enighet om at vi skal ha en solid offentlig finansiering er det i kultursektorens egen interesse at man får flere bein å stå på. Selvfølgelig skal vi legge til rette for sterke, profesjonelle kulturaktører og et aktivt frivillig kulturliv, men i en mindre oljesmurt norsk økonomi bør ikke kulturfeltet begrenses etter hvor mye staten kan støtte. Et av grepene denne regjeringen gjør for å styrke baerekraften er en økning på 12 millioner kroner til kulturell og kreativ naering i årets statsbudsjett, sånn at kunstnere og kulturliv kan generere inntekter tilbake som kan bidra til ny kunst og mer skapende virksomhet over hele landet. Vi har en mangfoldig kunstproduksjon på et høyt internasjonalt nivå. Ved å få den ut til et større publikum styrker det inntektsgrunnlaget for våre kunstnere samtidig som det gir rom for flere. På den måten bidrar vi til økte egeninntekter og at flere lykkes, samtidig som vi rydder plass til de kunstuttrykkene som ikke har en egen økonomisk baerekraft. I mediebransjen virker det som om Ap ikke tar inn over seg hvilke omstillinger bransjen står i, men heller tviholder på løsninger som virket før digitaliseringen. Det viktigste vi kan gjøre er å stimulere og bidra til nyskaping. Derfor har regjeringen blant annet opprettet en tilskuddsordning som rettes mot journalistisk innovasjon og digitalisering hos lokalaviser. I tillegg innførte regjeringen i 2016 nullmoms for elektroniske medier. Samlet utgjør denne indirekte støtten til elektroniske medier flere kroner enn hele pressestøtten til sammen, og den kommer alle brede nyhets- og aktualitetsmedier til gode. Flere medieledere trekker fram nullmomsen som et viktig bidrag til at mange aviser nå kan vise til en økning i digitale abonnement. Blant annet ser vi at Amedia har passert over en halv million betalende abonnenter og 45 prosent av de nye, digitale abonnentene er under 40 år. Kultur er noe et velfungerende samfunn ikke kan vaere foruten. Da må vi ta inn over oss at vi må gjøre endringer for at flere skal nyte godt av kulturen, og ikke bare redusere debatten til å handle om en utgiftspost på statsbudsjettet.