Brev fra lillebror

Jud 1,17-25

I dag er det Judas som skriver brev. Ikke svikeren, han vi kjenner fra påskehistorien. Men rett og slett lillebroren til Jesus og Jakob. Et kort brev, helt mot slutten av vår Bibel, som sjelden er fremme i lyset. Det er trolig skrevet ca 50 år etter Jesu død, og til en jødekristen menighet. En gruppe kristne som trues innenfra av folk som skaper splittelse med umoral og vranglaere. Vi naermer oss slutten på kirkeåret, og tekstene baerer preg av alvor. Advarsler mot å la seg lede vill. Og tydelige formaninger om, som Judas sier det, å «bli vaerende i Guds kjaerlighet mens dere venter på at vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet skal føre dere til evig liv.»

Det er ikke enkle, lettvinte ord, dette her. Men det er ord til ettertanke, når vi er på vei inn i et nytt år, et nytt kirkeår. Judas oppfordrer oss til å ikke la oss lede vill, men bygge opp oss selv. Hvordan? Jo, gjennom et trofast bønneliv: «stadig bønn i Den hellige ånd». Han oppfordrer til å vaere barmhjertige mot dem som tviler, holde vår sti ren og hjelpe dem som er i ferd med å gå fortapt. Og så avslutter Judas, Jesu lillebror, sin hilsen til oss på denne måten: «Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, jublende og uten feil, han, den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre: Ham tilhører aere og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen.»