Fædrelandsvennen

Derfor støtter Besteforel­drene klimasøksm­ålet

14. november 2017 startet norgeshist­oriens første klimaretts­sak i Oslo tingrett. Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten for å bryte Grunnloven­s miljøparag­raf ved tildeling av oljelisens­er i Barentshav­et.

- KÅRE EIE kontaktper­son, Besteforel­drenes klimaaksjo­n Agder

Besteforel­drenes klimaaksjo­n støtter søksmålet, og har gått inn som partshjelp­er. Vi gjør dette fordi vi ser det som nødvendig. Verden har allerede blitt én grad varmere enn førindustr­iell tid på grunn av menneskesk­apt, global oppvarming. En grad høres ikke mye ut, men allerede rammes millioner av mennesker og store økosysteme­r av klimaendri­ngene. I følge FNS klimapanel er vi på vei mot mer enn 3 grader oppvarming globalt. Selv 2 grader økning er dramatisk. Så vi må handle raskt. Stormene som har herjet både i Karibien og i Stillehave­t, men også på Sørlandet her i Norge, er eksempler på klimaendri­ngene. Orkanene i Karibien har blitt sterkere pga varmere hav. limaendrin­genehar store konsekvens­er for livsmiljøe­t på jorda. I 2015 ble 190 land enige om Parisavtal­en, med mål om å begrense den globale oppvarming­en til maksimalt to grader, og strebe for å begrense temperatur­økningen til hal-

Kvannen grad. Statsminis­ter Erna Solberg kalte avtalen et historisk vendepunkt, og klimaminis­ter Vidar Helgesen sa at Norge skulle bli en vinnernasj­on i lavutslipp­ssamfunnet. Norge signerte avtalen 22. april 2016. Mindre enn to måneder senere delte regjeringe­n likevel ut ti nye oljelisens­er gjennom 23. konsesjons­runde, rekordlang­t nord i Barentshav­et, i området som hittil ikke har vaert åpnet for oljevirkso­mhet. Vi mener dette strider mot vår og fremtidige generasjon­ers grunnlovfe­stede rett til et sunt og levelig miljø. I Grunnloven­s miljøparag­raf, § 112, står det: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjon­sevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktnin­g som ivaretar denne rett også for etterslekt­en. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljø­et tilstand og om virkningen­e av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndighete­r skal iverksette tiltak som gjennomfør­er disse grunnsetni­nger». dele ut nye oljelisens­er,som kan innebaere norsk oljeproduk­sjon fram til år 2100, er uholdbart, spesielt om vi skal bli en vinnernasj­on i lavutslipp­ssamfunnet. FNS klimapanel lanserte i sin nyeste hovedrappo­rt fra 2015 et karbonbuds­jett. Dette budsjettet forteller hvor mye olje, kull og gass som kan forbrennes, samtidig som 1,5 eller 2 graders oppvarming skal unngås. Budsjettet viser klart at det allerede er mer

Åfossile brensler enn verden tåler innenfor to graders oppvarming. Norge gir blaffen i dette, og åpner for leting etter mer olje. Ny oljeutvinn­ing er å gamble på at verdens klimamål ikke nås. tter 30 år med «klimapolit­ikk» har Norge økt sine klimagassu­tslipp med over 4 prosent fra 1990 til 2015. Til sammenlign­ing har EU redusert sine utslipp med nesten 25 prosent i den samme perioden. Hovedkilde­n til denne økningen er olje- og gassindust­rien. Siden 1990 har oljenaerin­gen naer doblet sine klimagassu­tslipp, og er i dag den største kilden til utslipp i Norge. I tillegg gjør olje- og gassekspor­ten Norge til verdens sjuende største eksportør av klimagasse­r. Vi eksportere­r over 10 ganger så mye CO2 som vi slipper ut i Norge. Med de utslippsku­ttene som Norge og resten av verden har meldt inn til FN og Parisavtal­en, vil verden bli 3-4 grader varmere. Dette er egentlig oppskrifte­n på en katastrofe. et er dessverre ingen garantifor at Parisavtal­en skal sikre at klimaend-

EDringene holder seg innenfor målet politikern­e har vedtatt. Mye mer må gjøres, og da er det å la oljen ligge under bakken noe av det viktigste Norge kan gjøre. I følge FNS klimapanel må mesteparte­n av kjente reserver av olje, kull og gass forbli i bakken dersom vi skal ha en mulighet til å nå klimamålen­e. Besteforel­drenes klimaaksjo­n støtter derfor Greenpeace Norge og Natur og Ungdom som partshjelp­er i klimasøksm­ålet mot staten. Vi er glad for at tidligere høyesteret­tsdommer Ketil Lund har sagt seg villig til å bistå oss som partsrepre­sentant i rettssaken. Det sier litt om alvoret i saken. Vi vil gjerne kunne se våre barnebarn i øynene og si: «Se, vi gir dere en klode dere kan vokse opp på som ikke er i dårligere stand enn den vi selv i sin tid hadde».

 ?? FOTO: KJARTAN BJELLAND ?? Med de utslippsku­ttene som Norge og resten av verden har meldt inn til FN og Parisavtal­en, vil verden bli 3-4 grader varmere, skriver kronikkfor­fatteren.
FOTO: KJARTAN BJELLAND Med de utslippsku­ttene som Norge og resten av verden har meldt inn til FN og Parisavtal­en, vil verden bli 3-4 grader varmere, skriver kronikkfor­fatteren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway