Klart for Kildens store førjulssatsing
Både italienske og sørlandske operadansere svever høyt når Kilden setter opp juleklassikeren «Nøtteknekkeren».
– Dette er første gangen Kilden setter opp en egenprodusert versjon av «Nøtteknekkeren», så dette er uten tvil vår storsatsing før jul, forteller sjef for Kilden Opera, Frøydis Emilie Lind, til Faedrelandsvennen.
INTERNASJONALT SAMARBEID
I kveld går sceneteppet opp i teaterog operasalen i Kilden, etterfulgt av 12 forestillinger fram til 20. desember.
I tillegg til et fulltallig symfoniorkester med gjestedirigent Ingar Bergby i spissen, har Kilden Opera også fått hjelp av 11 lokale dansespirer fra Sharrons Dansestudio, samt 26 profesjonelle ballettdansere fra det italienske dansekompaniet Balletto di Milano.
Faedrelandsvennen møtte flere av de italienske danserne under prøverundene denne uka, blant andre Federico Mella, som spiller prinsen i stykket.
– Vi øver rundt fire timer om dagen nå, og det er klart det blir litt hektisk. Men det er gøy å jobbe med denne klassiske kjaerlighetsfortellingen her i Norge. Det blir intenst fram til 20. desember, men etter det kan vi ta velfortjent ferie hjemme i Italia, sier Mella med et smil.
Kunstnerisk leder for dansekompaniet, Carlo Pesta, forteller at Kildens versjon holder seg tro til originalen, men med en moderne vri.
– Dette er en klassisk tolkning av operaen, men med noen moderniserte dansegrep. Når det kommer til selve kulissene har vi vaert opptatt av å blande 1920-talls-estetikk med en «tegneserie»-aktig look, sier Pesta, som er ansvarlig for scenografien i oppsetningen.
EN JULEKLASSIKER
Klassikeren «Nøtteknekkeren» handler om en svaert underlig jul hos familien Stahlbaum, hvor onkel Drosselmeyer gir lille Clara en nøtteknekkerdukke som på magisk vis blir levende.
Til tross for at stykket i dag blir ansett som en av de største juleoperaene gjennom tidene, tok det flere år før «Nøtteknekkeren» ble populaer på verdensbasis.
– Da stykket ble skrevet i 1892, ble det ikke noe stor suksess med en gang. Men etter hvert ble det satt opp i Paris og London, og den virkelige store forandringen skjedde da Disney valgte å bruke deler av musikken fra stykket i filmen «Fantasia» i 1940. Etter det ble den meget populaer verden over, sier daglig leder i Kil-