Afrikansk historie fra Arendal

At afrikansk historie skrives på Sørlandet hører vel til sjeldenhetene. Men nå er det kommet et viktig bidrag fra Arendal.

●●I byens stadig voksende internasjonale miljø har Uazuvara Ewald Kapombo Katjivena i mange år vaert en sentral skikkelse. Det som nok er mindre kjent, er hans egen spennende og dramatiske familiehistorie. Den har han nå fortalt i en bok om sin egen bestemor: «Mama Penee – Jenta som gjennomskuet folkemordet», utgitt på Bokbyen Forlag. Katjivena (f.1941) er født i Namibia, tidligere tysk koloni, mandatområde under Folkeforbundet, og underbruk av apartheid-regimet i Sørafrika. I 1964 dro han i eksil, og representerte frigjøringsbevegelsen SWAPO i en rekke land, inntil Namibias frigjøring i 1990. Da dro han hjem, og deltok aktivt i gjenoppbyggingen av landet, bl.a. som leder av landets nye radio- og Tvselskap. Men en ulykke satte strek for videre yrkeskarriere, og han endte opp i Norge sammen med sin kone, Arendalsjenta Bente Pedersen. Katjivenas bok handler først og fremst om livet til bestemoren, Mama Penee (1893-1975). Men gjennom hennes livshistorie får vi belyst et kolonisystem som må vaere noe av det mest bestialske som historien kan framvise. I årene 1904-1908 gjennomførte tyske koloniherrer et folkemord som tok livet av 100.000 mennesker, 80 % av befolkningen i hereroog namastammene. Som lita jente opplevde Mama Penee å se sine foreldre bli drept, helt uten grunn. Bare ved en tilfeldighet berget hun selv livet. Mama Penee opplevde det ydmykende i å måtte tjene herrefolket, inntil hun til slutt greide å rømme, og finne beskyttelse blant sine egne. Hun giftet seg 19 år gammel med en ung, kristen prest, men hun beholdt livet ut en god del av sin opprinnelige, førkristne religiøsitet og dens moralske verdier. Hun ble med årene det naturlige midtpunkt – en Mater familias – i en tallrik familie, med stor moralsk autoritet til tross for sin beskjedne skikkelse. Det mest betagende i denne boka er Mama Penees forhold til sine barn og barnebarn, de verdiene hun representerte og hvordan hun med stor fortellerkunst kunne formidle både korrektiv og støtte. Hun forble kritisk til kolonivesenet, også i en modernisert utgave. Men hun var også kritisk til kjønnsrollemønsteret i egen stammetradisjon, og presset både sønner og sønnesønner til å behandle kvinner med respekt. Mama Penees livsvisdom var nok i stor grad hentet fra en familietradisjon, der både foreldre og besteforeldre hadde fungert som rådgivere og «fredsbevarere» i sin landsby og landsbyene omkring. Katjivena har med denne boka reist et vakkert minnesmerke over sin bestemor, og samtidig gitt en verdifull innføring i førkolonial, afrikansk kultur. Det er i boka bl.a. bekreftet gjennom forord av presidenten i Namibias parlament Peter Katjavivi og den norske Afrika-eksperten Tore Linné Eriksen. Boka vil egne seg utmerket i skoleverket, som en innføring i kolonihistorie.