Det er vanskelig å la vaere å heie på pedofilijegere.

Karen Kristine Blågestad, kulturredaktør

Organisasjonen «Barnas Trygghet» lot NRK få vaere med i deres jakt på pedofile, potensielle overgripere. Etter å ha latet som de var en ung jente, «Anna på 13», møter de en kar på drøyt 50 år fra Fredrikstad på Oslo Sentralstasjon. ●●Pedofiljegerne har med kamera, setter filmingen i gang og konfronterer mannen. Han har på chatten bedt jenta om å gå med miniskjørt, han har bedt om bilder og han har spurt når hun kan komme på overnatting hos ham. Minst to netter. Nå skal han på date, tror han. Men han møter i stedet to pågående fyrer som går rett opp i åsynet på ham, spør og graver, ringer politiet og ikke slutter å filme før han sitter i politibilen og tjenestemennene har fått overbragt alle utskriftene fra korrespondansen han har hatt med «Anna (13)».

●●Etterpå går jegerne fornøyde hjem og legger filmen fra konfrontasjonen ut på sin hjemmeside. Fredrikstadmannen er sladdet. Han blir gjenkjent av husverten sin, men han trodde i utgangspunktet han var «en sånn», som han sier, og hadde blitt mistenksom da politiet ransaket leiligheten hans.

●●Det er ikke en offentlig gapestokk. Organisasjonen har tidligere blitt dømt for å legge ut usladdet materiale, men de er bortenfor den diskusjonen nå. Det er heller ikke der den vesentlige kritikken mot deres arbeid går. Den handler om at det de gjør er politiarbeid. Og at de ikke helt kan vite hva de gjør. De bidrar til aktivitet på disse chatterommene, og slik sett kan de trigge til at flere er ute og fisker der. Og at flere får napp. For hva med alle de andre jentene denne Fredrikstadmannen har kontakt med, kanskje inspirert av at han snakker så godt med «Anna.»

●●Operasjon Dark Room fra Politidistrikt Vest viste hele Norge hvor utbredt pedoseksualitet er: 5000 brukerkontoer registrert på ulike chatteforum. Det viste hvor lett de finner hverandre på nettet, og - barn på nettet. I Norge anmeldes det hvert år rundt 1300 tilfeller av incest og seksuell omgang med barn, og etter at den digitale utviklingen har flyttet mennesker over i sosiale medier, så handler flere av anmeldelsene om hendelser som foregår nettopp der, eller har sitt utspring der. En tysk studie, som også NRK refererte til, antar at mellom en til to prosent av den mannlige befolkningen er pedofil eller har slike tilbøyeligheter. Oversatt til Norge betyr det om lag 20 000 personer. Mindre, norske undersøkelser har vist tall som tyder på at tre prosent er et riktig anslag. Og så kan man i sitt stille sinn plusse på noen mørketall.

●●Fenomenet er svaert, det er aktivt og det er farlig. Forskningen på det er – bitteliten. Ingen vet hva pedofili kommer av, hva det egentlig handler om eller om det er mulig å lege. Ikke alle pedofile handler pedofilt, ikke alle våger eller vil realisere sine tilbøyeligheter. Det forklarer og mener i hvert fall mange pedofile selv, på nettsteder i for eksempel i Storbritannia, hvor de snakker sammen. Under dekke av å ville få hjelp, snakke ut eller hva vet vi – planlegge nye overgrep mot nye barn.

●●Politiet er med rette kritiske til aktører som «etterforsker» denne aktiviteten. Det er ikke en rettsstat verdig med dette digitale borgervernet, mener politietaten. Det har de rett i, men problemet kan ikke avfeies så lett. De må ta det til etterretning. For borgervern oppstår når folk blir desperate av å se kriminalitet og vold utfolde seg. Det skal ikke unnskylde noen mobb. Men det tar organisasjonen «Barnas Trygghet» bare noen sekunder å få et snes pedoseksuelle ut på et chatteforum som er mye brukt av barn, hvor de straks går i gang med lokking, luring og avskyelig prat. Det er heller ikke en rettsstat verdig.

●●En av tre nordmenn vil kastrere pedofile overgripere. «Barnas Trygghet» er, med det perspektivet tatt i betraktning, en veldig sivilisert utgave av den avskyen.

❞ Ingen vet hva pedofili kommer av, hva det egentlig handler om eller om det er mulig å lege.