51 sjekket aldri hva helsevi
Over 50 av kommunene som har hatt avtale med helsevikarbyrået Orange Helse, sier de ikke sjekket lønnen til vikarene de leide inn.
– En forsømmelse, sier Unio, Norges nest største hovedorganisasjon for arbeidstagere.
– Krevende, sier kommunenes organisasjon, KS.
Det er 2013. Litauiske Vaiva Ragiene er vikar på flere av sykehjemmene i Bergen kommune gjennom vinteren.
På lønnsslippen til den litauiske helsevikaren som jobber for det norske helsevikarbyrået Orange Helse, står det bare hva hun har fått utbetalt, ikke noe om hvor mye de ulike lønnstrekkene utgjør.
Tre år senere, da Bergen kommune kontrollerer lønns- og arbeidsvilkårene til Orange Helse i en rapport, blir blant annet lønnstrekkene sentrale.
Men langt fra alle kommuner har undersøkt like nøye som Bergen.
OVER 200 HAR HATT AVTALE
Aftenposten avslørte forrige tirsdag at over 200 norske kommuner og helseforetak har hatt avtale med selskapet Orange Helse om levering av helsevikarer og andre tjenester.
Selskapet har fakturert det offentlige Norge naer én milliard kroner de siste ti årene. Eierne har valgt å organisere sin virksomhet i lavskattland og hatt transaksjoner gjennom et skatteparadis.
De fleste helsearbeiderne har vaert ansatt i et litauisk Orange-selskap på litauiske arbeidskontrakter. Selskapet har leid ut rundt 1200 vikarer til norske kommuner via Orange Helse i Norge.
Orange-ledelsen sier at de har betalt tilsvarende tarifflønn. Deretter er de litauiske helsearbeiderne trukket skatt til Norge av sin lønn.
Men de ansatte i Litauen er også trukket for losji, språkopplaering og reise. Noen ble trukket for opplaering de første 200 arbeidstimene.
Etter alle trekkene har enkelte ansatte fått utbetalt ned mot 88 kroner pr. time, viser arbeidskontrakter og lønnsutbetalinger Aftenposten har sett.
Lønnstrekkordningen er nå avsluttet.
Orange-gründer Nils Kristian Paulsen sier ingen har fått utbetalt mindre enn 88 kroner pr. time.
– I etterpåklokskapens lys skulle jeg gjerne hatt med alle lønnstrekkene fra dag én. På denne måten kunne misforståelser vaert unngått, sier Paulsen og understreker at alle trekk har skjedd i henhold til lovverk og inngåtte avtaler.
HAR IKKE SJEKKET
For innleide sykepleiere og andre helsearbeidere levner forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter liten tvil:
De som leies inn skal ikke ha dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn de som er ansatt i en kommune eller ved et sykehus.
Aftenposten har spurt kommunene som har hatt avtale med Orange Helse, om hvordan de har ført tilsyn med vikarens lønnsvilkår. 107 kommuner har svart. 51 kommuner sier de ikke har gjennomført slike kontroller.
22 kommuner viser til at det står i kontrakten at lønns- og arbeidsvilkår skal følge lovverket, men svarer ikke på spørsmål om de faktisk har sjekket.
Resten sier de har ført en eller annen form for tilsyn, for eksempel via stikkprøver, samtaler med ansatte eller kontroll av lønnsslipp og bankutskrifter.
– SKAL STILLE KRAV
Kommunene har en plikt til å kontrollere at lønns- og arbeidsvilkårene til vikarene er i tråd med landsdekkende tariffavtale.
– Oppdragsgiver skal i kontrakten stille krav om at arbeidstagerne har arbeidstid, lønn og overtidstillegg, skift og turnustillegg og ulempetillegg og dekning av utgifter til reise, kost og losji i den grad dette følger av tariffavtalen, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet, som har jobben med å kontrollere at kommunene ivaretar dette.
FORSØMMER SEG
Unio er Norges nest største hovedorganisasjon for arbeidstagere og har blant annet 108.000 medlemmer fra Norsk Sykepleierforbund.
Unio-leder Ragnhild Lied mener kommunene forsømmer seg som arbeidsgivere når de ikke kontrollerer arbeidsvilkårene.
– De har en plikt til å sørge for at arbeidstagerne de bruker får lønn etter tariffavtalen. Den gjelder også for innleide vikarer, sier hun.
Sara Bell, leder i Fagforbundet i Bergen, har fulgt bruken av vikarbyråer i flere år. Hun tror norske kommuner har vaert naive i møte med mange kommersielle aktører.
– På mange måter har norske kommuner vaert driftet på tillit og avhengig av åpenhet mellom ulike organer og tjenester. I møte med kommersielle aktører kan man ikke bare lene seg på tillit fordi det ikke er den samme åpenheten, sier hun.
Hun påpeker at det er svaert ressurs- og kostnadskrevende å føre tilsyn med leverandører som er organisert på måten Orange Helse har vaert.
– FÅR DET DE HAR KRAV På
Nils Kristian Paulsen, daglig leder i Orange Group, sier de alltid oppfordrer sine kunder til å be om lønnsdokumentasjon.
– Noen kontrollerer mye, og andre kontrollerer lite. Våre kunder skal vaere trygge på at våre ansatte får det de har krav på, sier han.
Han sier Orange henter inn lønnsinformasjon i forkant av oppdrag for å sikre at vikarene får lik lønn som om de var direkte ansatt i kommunen.
Paulsen påpeker også at de har gått vekk fra nettolønnssystemet.
Haegebostad Audnedal Farsund Valle Bykle Lillesand Gjerstad Åmli Grimstad Arendal