– Tenk nytt om snøkaos!
I tre tiår har Terje Magnussen som tusenvis av andre sørlendinger stanget i kø når det er snøkaos på E 39. Nå ber han vegvesenet tenke nytt.
– Køene og kaoset som kommer straks det er snøfall, skaper frustrasjon, sinne, tapte pengebeløp og noen ganger farlige situasjoner. Slik bør det ikke vaere år ut og år inn, sier den pensjonerte sivilingeniøren.
Etter nok en gang å ha stanget i Trybakken sist januar, sendte han brev til Statens vegvesen med forslag til nye løsninger. Han ønsker en løsning med bar asfalt selv om det snør.
– Det skal som kjent bare en dårlig skodd trailer til som kjører seg fast, så stanser trafikken opp. Man kan til en viss grad stanse trailerne ved danskebåten, men de kommer jo også både østfra og vestfra likevel, sier Magnussen.
NED TIL ASFALTEN
Han mener veivesenet og entreprenørene som gjør jobben for dem i stedet bør konsentrere seg om at snøen fjernes kjapt og det helt ned til asfalten.
– Nå kjører brøytebilene fram og tilbake slik de har gjort i alle år. Det som skjer er at de lar noen millimeter snø ligge igjen på asfalten. Med litt snø oppå det igjen, er veibanen polert og trafikken kjører seg fast, sier han.
Magnussen, som er bosatt i Mandal, har gjennom jobben kjørt mellom Grimstad og Stavanger i tre tiår.
– I Rogaland brukte de tidligere en såkalt «Slapsekar». Dette er en traktor med spesiallaget tilhenger, forteller Magnussen. Den har fire funksjoner: En fremre skrape som rensker for snø ned til noen millimeter
Roterende stålbørste som fjerner hardstampet snø og eventuell ishinne
En bakre skrape om fjerner snø som er børstet løs
Tank med saltlake for spredning bak hengeren for fjerning av rester og forsinkelse av dannelse av nytt snølag.
TIL PROBLEMBAKKENE
– Traktorens oppgave er å ta seg av problembakkene. Slik kunne man plassert en slik traktor og tilhenger i Lohnelier i Søgne som kjører til Trybakken og Vatnebakken kontinuerlig ved snøfall. Metoden bør kunne holde veibanen helt fri for glatt snødekke, sier Magnussen.
Han mener dessuten at brøytebilene skal holde seg unna problembakkene og kun brøyte på rette strekninger.
– Der er de naturligvis nødvendige og effektive, påpeker han.
Han har for øvrig ikke fått svar på sitt brev til veivesenet.
Leder for vedlikeholdsseksjonen i veivesenet i Sør-rogaland, Eivind Stangeland, bekrefter at de tidligere brukte «Slapsekaren».
– Den var svaert effektiv. Bruken fikk fjernet fukt, snø og slaps til asfalten før det ble lagt på saltlake som forsinket at snøen la seg igjen. Den bidro dessuten til å minske bruken av salt som sådan, forteller han.
Men de sluttet med den for trefire år siden, rett og slett fordi det er få problembakker i fylket. Behovet var ikke stort nok.
– En slik traktor og tilhenger er en stor dings som krever mye plass, sier Stangeland.
Han forteller også at bruken av «Slapsekaren» møtte motstand internt i veivesenet fordi den gjorde veistandarden for god!
– Vi skulle ha lik standard overalt, og det bidro også til at bruken tok slutt, sier han.