Første del av Brexit i havn
EU og Storbritannia er enige om skilsmisseavtalen. Å få på plass en samboeravtale for sin fortsatt felles, europeiske tilvaerelse, blir en større utfordring.
Lenge syntes forhandlingene å stå i stampe, men omsider, natt til fredag etter harde tautrekkinger, ble enighet oppnådd. Storbritannia og EU har funnet fram til en skilsmisseavtale som omhandler økonomisk oppgjør, den problematiske grensen mellom britiske Nord-irland og Eu-medlemmet Irland, og dessuten hvordan Eu-borgere som bor i Storbritannia skal behandles og vice versa.
Det økonomiske oppgjøret er ikke nøyaktig tallfestet; sluttsummen avhenger av utviklingen innen en rekke pågående Eu-programmer. Men i alle tilfeller blir det et langt høyere beløp enn Brexit-tilhengerne i Storbritannia mente det skulle bli, i forkant av folkeavstemningen. Når det er sagt, er det positivt at ett hinder er passert. Finansmarkedene, som jo påvirker oss alle til sjuende og sist, misliker usikkerhet.
Nå må avtalen godkjennes av 27 Eu-land og det britiske parlamentet. Ventelig kan det bli noe rusk i maskineriet underveis, men det vil vaere overraskende om den ikke kommer helt i mål.
Skilsmisseavtalen er imidlertid bare første ledd i Brexit-prosessen. Neste skritt er å få plass en overgangsavtale som kan gjelde fra det sentrale tidspunktet mars 2019 og fram til en endelig handelsavtale er på plass. I det løpet møter Storbritannia EUS fire friheter i sin fulle tyngde. Varer, kapital, tjenester og personer skal som kjent kunne bevege seg fritt innenfor hele Eøs-området. I forhold til hva det innebaerer av utfordringer for et mer isolasjonistisk Storbritannia, blir forhandlingene om den ferske skilsmisseavtalen en hyggelig tur i parken.
At Storbritannia forlater EU, kan øke tempoet i integreringsarbeidet blant de resterende medlemslandene i unionen. Vi ser tegn til det allerede. Hva Storbritannia ender opp med av samarbeidsmodell og handelsavtale, kan også få betydning for utenforlandet Norge. Vi går en spennende periode i møte.
Varer, kapital, tjenester og personer skal som kjent kunne bevege seg fritt innenfor hele Eøsområdet