Skal Agder ha ambisjoner om et universitetssykehus?
Det er i dag seks universitetssykehus i Norge. Bør det syvende ligge i Agder?
Vi har startet en utredning om Sørlandet sykehus skal ha som langsiktig ambisjon å bli universitetssykehus. Hva vil dette innebaere av fordeler og ulemper for pasientene, for sykehuset og for Agder som landsdel? Vil Sørlandet sykehus (SSHF) vaere et godt utdanningssted for medisinerstudenter?
Dette skal vi nå søke å finne svar på, blant annet gjennom dialog og diskusjon med ulike parter og nettverk i og utenfor sykehuset. Vi skal hente inn erfaringer fra andre universitetssykehus. Her er Stavanger universitetssykehus saerlig relevant. Høsten 2018 vil styret så beslutte om SSHF skal gå inn for ambisjonen om å bli universitetssykehus. I så fall må sykehuset løfte seg betydelig som forskningsinstitusjon og som utdanningsinstitusjon for leger. lle sykehus i Norge har fire hovedoppgaver. Å utdanne helsepersonell og å forske er to av dem, i tillegg til å behandle pasienter og drive opplaering av pasienter og pårørende. SSHF har over de siste ti årene hatt stadig sterkere satsning på forskning. Sørlandets kompetansefond og Aust-agderfondet har bidratt vesentlig i oppbyggingsfasen.
AVi er det ikke-universitetssykehuset i Norge med flest publikasjonspoeng. Forskningen ved sykehuset er av god kvalitet. Vi har etablert en egen forskningsenhet, og forskning har blitt en integrert del av virksomheten ved mange av avdelingene i sykehuset. Skal en ambisjon om status som universitetssykehus nås, må flere avdelinger komme etter. oen mener ressursene dette vil kreve kommer til å gå utover pasientbehandlingen. Vi mener tvert i mot:
NUtdanning, forskning og kvalitet går hånd i hånd. Det å vaere utdanningsinstitusjon for medisinere forplikter avdelingene til å vaere i front på kunnskap, og hever det faglige miljøet gjennom å skjerpe og inspirere medarbeiderne. Der opplaering skjer, er prestasjonsfremming i fokus. Fagmiljøer som har forskning som en integrert del av virksomheten sikrer kontinuerlig forbedring av virksomheten. Både forskning og utdanning har altså både direkte og indirekte positiv innvirkning på pasientbehandlingen.
Alle tre lokasjoner ved SSHF har i dag utfordringer med å rekruttere spesialister innenfor ulike fagfelt, og slik ser det ut til å kunne bli i årene som kommer også. Vi ligger lengst vekk fra universitetssykehusene i vår helseregion, og har andre utfordringer enn sykehus som nyter godt av et felles arbeidsmarked på det sentrale Østlandet. Sykehus som utdanner leger, lykkes bedre med å rekruttere og beholde dem. Desentralisert legeutdanning etableres ved stadig flere sykehus; i Stavanger i samarbeid med Universitetet i Bergen, i Finnmark og Bodø i samarbeid med Universitetet i Tromsø, og ved sykehuset i Levanger i samarbeid med NTNU.
Dersom SSHF skal bli universitetssykehus, må vi samarbeide med et universitet som utdanner medisinere (Universitetet i Oslo, alternativt Universitetet i Bergen), og tilby en vesentlig del av den praktiske undervisningen ved Sørlandet sykehus. I dag er det et mindre antall legestudenter i Arendal, i samarbeid med Universitetet i Oslo. Avdelingene i Arendal har gode erfaringer med dette.
46 prosent av norske legerutdannes i dag i utlandet. Er det til beste for pasientene at en så stor andel utdannes i et helsevesen de ikke skal jobbe i? Dersom utdanningskapasiteten i Norge skal øke, må pasientgrunnlag og fagressurser også ved ikke-universitetssykehus tas i bruk i økende grad.
Agder som landsdel har saeregne utfordringer knyttet til levekår. En felles ambisjon om universitetssykehus kan bidra til å løfte regionen og skape et nødvendig regionalt tyngdepunkt mellom Stavanger og Oslo. Universitetssykehuset i Stavanger har gode erfaringer med et lokalt flerpartssamarbeid med kommunene, Universitetet i Stavanger og naeringslivet.
I dag er SSHF et godt stykke unna å oppfylle kriteriene for å kunne vaere et universitetssykehus. Vilkårene er regulert i en egen forskrift fra 2011, Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. I første omgang skal det utredes hva som må til for å innfri disse kravene. Hva vil det kreve og hva vil det koste? Hva er de faglige og økonomiske fordelene og ulempene ved en slik ambisjon?
Det som er helt sikkert, er at hele foretaket vil måtte tas i bruk. Sterke fagmiljø ved alle de tre somatiske sykehusene og alle lokaliteter med psykiatri- og rusbehandling må inkluderes. I tillegg må det regionale helseforetaket, Helse Sør-øst, se og anerkjenne de saerlige utfordringene Agder har, og støtte SSHFS behov for å styrke forskning og utdanning. i har ambisjonerpå Agder-befolkningens vegne. Hva er framtidens pasienter best tjent med? Vi ser fram til spennende diskusjoner.
V