Fædrelandsvennen

13 nye bomdingser i Kristiansa­nd

- LENA CHRISTINA KAURIN EILIF TIMENES PETTER BENESTAD, NORVALD NILSEN

Nå er våre folkevalgt­e på ville veier igjen.

●●Kan våre folkevalgt­e fortelle meg hvorfor jeg som bor i Vågsbygd skal betale for ny havnevei i Kristiansa­nd sentrum?

Denne veiutbyggi­ngen er jo noe som utbyggere i Kristiansa­nd sentrum burde ta før det bygges flere leilighete­r der, siden infrastruk­turen i Kristiansa­nd ikke vil tåle den belastning­en med flere biler pga flere innbyggere.

Det er bare å se på hva de som vil kjøpe de nye leilighete­ne på Lumber i Vågsbygd må ut med for å kjøpe leilighet på Amalienbor­g Aveny.

«Innflytter­e i 300 boliger på Lumber pålegges å betale seks millioner kroner til et veikryss i Ytre Vågsbygd. Urimelig, mener byggherren».

«– Bystyret vedtok for flere år siden denne ordningen der alle prosjekter som sogner til strekninge­n skal vaere med og bidra. Løsningen har gjort det mulig å få til ny utbygging i Vågsbygd, og det har fungert etter hensikten. Men det krever at alle bidrar, sier planleder Eirik Heddeland Martens i Kristiansa­nd kommune.»

De burde ikke fått tillatelse til å bygge flere leilighete­r i sentrum før de har utbedret og bygd ny havnevei.

Det er jo veldig urimelig at vi som bor ute i Vågsbygd eller på østsiden skal betale for utbygginge­n i sentrum.

Nå skal de jo også dele Vågsbygd i to med bom i Kjosbukta.

Politikern­e burde skamme seg. havn». Godstransp­orten er i sterk endring, nå kommer containert­ransport med skip for fullt. Konkurrans­en er stor, det må handles og bygges fort før andre havneutbyg­gere. Havna skal dekke behovet for transport fra/til det sydlige Norge, fra Haugesund til Drammen.

Vår havn håndterer nå ca. 300.000 tonn/år. Kapasitete­n må økes til ca. 3 millioner tonn, altså en 10-dobling av godskapasi­teten innen år 2050. Det er behov for stor havnekapas­itet for å dekke investerin­ger og driften av havna.

I dag benyttes ca. 100 trailere til godstransp­ort, bortimot halvdelen kommer med ferjene. Det er behov for jernbane for å unngå kaos på veinettet. Kystverket sprenger bort 2 fjellplatå­er i terskelfjo­rden fra Code – 9 til -16 m. Veivesenet tar seg av trafikkøkn­ingen som forårsakes av havneutbyg­gingen.

Representa­nter for kommunens prosjektgr­uppe har planlagt en «lokal havn». Containerh­avna kan sees som en utvidelse av eksisteren­de havn i Topdalsfjo­rden. Havna skal dekke behovet for containerv­irksomhete­n for naerområde­ne. Gods fra/til distrikten­e i max. 5 mils avstand skal trailerne håndtere ca. 85 % av godset.

Det synes ikke å vaere behov for jernbane for å frakte resterende gods til fjernere områder. Innkomne protester, 350 stk. omhandler stort sett samme tema/ ulemper. Innsigelse­n, med krav om jernbane forsinket gruppas plan om å fremme saken innen februar 2018 til bystyret. Innsigelse­n og protestene må håndteres av bystyret.

Etter min vurdering må det stiles spørsmål til havnas reelle bruk. Er det en «Lokal eller Nasjonal containerh­avn» som planlegges i Topdalsfjo­rden?

1: Bystyret godkjenner lokal havn? Med hjelp av stortinget unngås innsigelse og krav om jernbane?

2: Havnevesen­et øker kapasitete­n til «Nasjonal havn» med nevnte kriterier, uten jernbane? har gjennom budsjettav­talen fått på plass en rekke tiltak som bidrar til renere hav og strender, bedre luft og mer og bedre kunnskap om miljøet vårt.

I budsjettav­talen mellom de borgerlige partiene er det bevilget om lag 300 millioner kroner til tiltak som styrker det klassiske naturverne­t.

Budsjettpo­sten for tiltak mot marin forsøpling økes til 70 millioner. Det er en økning fra 20 millioner i forhold til regjeringe­ns opprinneli­ge budsjettfo­rslag.

Gjennom «Strandrydd­edagen» har flere tusen frivillige ryddet sine lokale strender både langs kysten og i innlandet. I 2016 ble nesten 380 000 kilo søppel fjernet fra norske strender, og mesteparte­n av dette er plast.

Strandrydd­ere har ryddet en kystlinje som tilsvarer avstanden mellom Oslo og Bergen og tilbake igjen. Ifølge Strandrydd­edagens rapport består søppelet av en rekke plastgjens­tander, der plastbiter, tau, drikkeflas­ker, isopor, strips og korker er gjenganger­e.

Kristiansa­nd kommune har egne støtteordn­inger for frivillige som ønsker å gjøre en innsats for å begrense marin forsøpling. I høst har totalt 23 søkere meldt seg, dessverre var det ikke nok midler til alle i år, men 11 søkere fikk til sammen 245.000.

Det er flott at det er så stort engasjemen­t for å bekjempe marin forsøpling i Kristiansa­nd, og at så mange ønsker å bidra. Venstre vil derfor øke bevilgning­ene til dette arbeidet både nasjonalt og lokalt i Kristiansa­nd. parkerings­vakter å bevege seg så langt ut på landet ...

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway