Kirkeutgifter dobler støtten til a

Når kommunen bruker millioner på å ruste opp Domkirkas tak, øker også støtten til human-etikere, muslimer og kristne i frikirker. Flere politikere mener ordningen er dårlig og må skrotes.

– Det er klart at denne ordningen virker veldig urimelig, sier Renate Haegeland, gruppeleder i Høyre.

I dag er det slik at alle tros- og livssynssamfunn skal likebehandles. Det vil si at når den norske kirke får mer i offentlig støtte, skal også alle andre få det.

I Kristiansand har Domkirka får nytt tak til flere millioner og Flekkerøy ny kirke til rundt nitti millioner. Dette har ført til en kraftig økning til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Kommunen utbetalte 629 kroner per medlem i tros- og livssynssamfunn i 2012.

I 2018 vil den vaere oppe i 1400 per medlem, ifølge en prognose fra Kristiansand kommune (se fakta).

Så går den tilbake igjen - så sant ikke kommunen igjen må øke utgiftene til Den norske kirke.

NY ORDNING

Kristiansand kommune leverer i disse dager sin uttalelse til ny lov om tros- og livssynssamfunn. Denne ordningen er noe av det som kan bli forandret, blant annet ved at man ikke skal regne inn vedlikehold på gamle kirkebygg eller andre oppgaver som for eksempel utgifter til gravplasser.

– Det synes vi er veldig fornuftig. Domkirken er for eksempel en kulturinstitusjon som vi ikke kan la stå og forfalle. Kirken har også oppgaver som ingen andre har, og det er ting som må holdes utenfor, sier Haegeland.

Hun legger til at deres mål er en mer rettferdig ordning. Det skal fortsatt gis støtte til tros- og livssynssamfunn.

Også KRF er interessert i å se på ordningen.

– Vi støtter at det fortsatt skal vaere likebehandling, men det er ikke sikkert at dagens ordning er baerekraftig. Det som er viktig for oss er at vi har ordninger som sikrer at folk får ta vare på sin tro, sier Tove Welle Haugland som sitter i sentralstyret for KRF og i formannskapet i Kristiansand.

MER PENGER

Ser man på perioden 2016–18, sier kommunens prognose at Human-etisk Forbund vil få 700.000 kroner mer fra kommunen, Filadelfia 600.000 mer og Al-rahma Islamic Senter i Kristiansand 240.000 kroner mer. Vel å merke hvis medlemstallet blir stabilt.

– Dette er viktige inntekter for oss. Pengene går for eksempel til opplaering for barn og unge, lønn til vår imam og husleie, sier Mohamed Ahmed Hashi, leder i Al-rahma Islamic Senter i Kristiansand.

– Dere kan ikke leve av gaver fra medlemmene?

– Nei, det er ikke for oss som det er for noen kirker der det er noen som betaler en formue til kirken.

Tros- og livssynssamfunnene får også statlig støtte i tillegg til den kommunale.

En av de som vil tape mest på kutt i offentlig støtte, er Human-etisk Forbund. På landsplan fikk de offentlig støtte på 93 millioner kroner i 2016. Dette utgjør 70 prosent av inntektene.

Til sammenligning hadde Filadelfia Kristiansand inntekter på 32 millioner samme år. Her kommer bare 20 prosent fra det offentlige, viser tall fra menighetens årsrapport.

– Alle monner drar, og dette er noe vi har vaert vant til opp gjennom årene. For mange menigheter vil det vaere dramatisk hvis støtteordningen legges om. Det vil også vaere underlig om det skjer, for dette er ikke penger som staten gir. Dette er penger som folk har betalt over skatteseddelen, og det skal de få tilbake uavhengig av hvor de hører til. Det viktige prinsippet her er at man er likestilt, sier Wiggo Skagestad, pastor i Filadelfia.

VIL KUTTE

I Human-etisk Forbund mener Vest-agders fylkesleder, Elisabeth Smith, at all støtte til tros- og livssynssamfunn må bort. Selv om de selv vil bli hardere rammet enn mange andre.

– Det skal vaere en sekulaer stat og alle livssyn skal finansiere seg selv. Så skjer nok ikke det på en-to-tre, og inntil da må alle behandles likt.

– Og da bør alt av utgifter til kirken regnes med?

– Jeg har ikke helt kontroll på hele det regnestykket. Men det skal vaere likebehandling om man tilhører kirken eller Human-etisk Forbund, sier Smith.

GJENNOMGANG

Det er også andre innvendinger til den kommunale støtten. Det er nemlig slik at den følger hver enkelt innbygger i kommunen. Dersom en som er bosatt i Kristiansand tilhører for eksempel Guds Menighet på Vegårshei, får denne menigheten støtte. De mottok 26.000 kroner fra Kristiansand i 2016.

Vidar Kleppe (Dem) har tatt opp dette i bystyret og mener man nå har anledning til å rydde opp.

– Når du kan få 1500 for hvert medlem, så blir det penger. Da blir dette big business, og det dukker opp alle mulige slags trossamfunn. Så dette går ikke lenger. Vi må ha en full gjennomgang og fjerne støtten til de som ikke følger norske regler, sier Kleppe.