Kvinnekamp og aksjon i Holmenkollstafetten
Michael Rosendahl påpeker helt riktig i et leserinnlegg 4.12 at filmen om 100-årshistorien om Vest-agder-idretten ikke får fram hele historien om Gerd von der Lippe og andres aksjon under Holmenkollstafetten i 1972.
Den som skal få med seg hele historien må gå til boka som filmen i store trekk bygger på – «Idrett i sør. Vest-agder Idrettskrets 100 år. 1917-2017.» Til Holmenkollstafetten våren 1972, noen måneder før Eec-avstemningen, var det påmeldt et lag som bestod av to kvinner og resten menn, deriblant Gerd under navnet «Øyvind Foss». Dette var den første ulovligheten i en stafett for menn, den andre var at den andre kvinnen, Ingrid Ellingsen, hadde «ødelagt idrettens anseelse», fordi de hadde startet under falskt navn. (Ingrid Ellingsen startet under navnet I. Ellingsen, men Gerd kunne ikke starte under G. von der Lippe.) Den tredje var at de hadde startet for en klubb de ikke skulle konkurrere for.
Ingrid og Gerd løp med «Nei til kvinnediskriminering i idretten», mens de fleste andre løp med «Nei til EEC». To stafettdeltakere løp med slagord som symboliserte «for EEC» (Aftenpostens logo: «Solid bakgrunn for egne meninger»). å førsteetappen for aksjonistlaget ble ingenting markert, men på andre etappe hadde løperen Sigurd Haga «Nei til EEC» og fullt av norske flagg på brystet. Politiet oppdaget dette og tok opp jakten på ham. Norabakken ble krevende for politiet, men også for Haga, som var dårlig trent. På toppen av bakken hadde han ikke mer å gi og ble tauet inn i «Svarte-marja». Haga spurte politiet om grunnlaget for å ta ham – han visste at det var stafettpinnen de skulle ta, ikke personen. For å bøte på skaden ble Haga kjørt til neste veksling under stor latter. Da Gerd noe senere i løpet fikk pinnen, var den byttet ut med en blomst. ette anarkistiske laget, som bestod av både Eftilhengere og –motstandere,
Pble disket og hadde brutt tre nevnte paragrafer i NIFS lover: Kvinner hadde deltatt i stevner for menn, idrettens anseelse var kommet i vanry på grunn av bruk av falske navn, og de hadde startet for en klubb de ellers ikke skulle konkurrere for.
Kvinesdølen Andreas Hompland, ihuga løper, kom også inn i det radikale studentmiljøet Gerd tilhørte på slutten av 1960-tallet, og ble med i planleggingen av deltakelsen og den politiske markeringen i Holmenkollstafetten. Andreas løp en av de korte etappene og skulle overta stafettpinnen/ blomsten etter at Sigurd Haga var satt inn i løpet. Like før han mottok blomsten, ble han forsøkt stoppet av en vekslingsdommer som rev i stykker Andreas sin grønne t-skjorte med «Nei til EEC» på. ekslingsdommerne hadde fått klar beskjed om å stoppe Midtbygda Idrettslag, som laget het. Midtbygda IL var idrettslaget fra hjembygda til Sigurd Haga. Andreas slapp unna sin forfølger, men etter løpet sendte han den istykkerrevne t-skjorta til Tjalve som arrangør, og Aftenposten som medarrangøren, med krav om erstatning. Han fikk aldri svar. Helge Pharo, historiker og friidrettsutøver for Tjalve, fant brevet i klubbens arkiv da han skrev Tjalves 100-årshistorie. T-skjorta var også tatt godt vare på.
Stafettløperne på Midtbygda Idrettslag utførte en sivil ulydighetshandling som ble til en politisk aksjon. Idrettens folk mente at idretten var og skulle vaere upolitisk. Stafettløperne mente derimot at idretten var politisk i og med at den ikke ville ha jentene med. Selv om det fantes formelle grunner til at de ble stoppet, så er den reelle og viktigste grunnen at de hadde lapper på trøyene med politiske slagord.
1972 skulle vaere punktum i Gerds idrettskarriere. Hun hadde
Vvaert på Kanariøyene for å trene intensivt. Etter Holmenkollstafetten ble hun ikke uttatt på landslaget. «Da ble jeg forbannet og bestemte meg for å bli likestillingspolitiker. Men jeg fant ikke noe parti, derfor ble jeg forsker». Forsker ble hun og endte som professor i idrettssosiologi. I forbindelse med arbeidet med doktorgraden om kvinner og idrett fra 1890 til 1950 i Norge fant hun i Friidrettsforbundets kilder følgende setning: «Gerd von der Lippe, ung lovende friidrettsutøver, men har ingen respekt for autoriteter.» Gerd syntes det var flaut
L