Kvinner, rus og skam

Vi må tørre å snakke om det vi ikke snakker om: kvinner, rus og skam, familierusen og barna som lider under den.

●●Jeg er en av de kvinnene og mødrene som sviktet mine egne barn. Jeg trodde de ville få det bedre uten meg. Jeg er en av dem som ville dø på grunn av skam, og som ikke trodde det var mulig å få et verdig liv. Jeg tok feil.

Vi har i lang tid debattert heroin, legalisering, avkriminalisering, LAR og HAB. Dette er viktige saker, men det er på høy tid at vi også snakker høyt om kvinner, rus og skam. Vi vet at det er 2-3 barn i hver skoleklasse som har rus i hverdagen sin. (Kilde: Blå Kors). Vi må spørre oss selv hvordan det har kunnet gå så langt. Svaret er sammensatt og komplekst. Skammen er en stor del av det.

Det er nettopp skammen som gjør det vanskelig å snakke åpent om disse tingene. Vi kan ikke fortsette å overse alle disse barna og kvinnene som trenger hjelp. Det er ingen som ønsker å bli avhengig av rusmidler. Det finnes utallige grunner til at rusavhengigheten begynner – og utallige grunner til at den fortsetter. Det er ikke disse svarene vi er ute etter her.

Det vi trenger å snakke høyt om er å ufarliggjøre både årsaker og konsekvenser. Vi må sørge for at skammen ikke blir kvelende, slik at frykten for å strekke ut en hånd og be om hjelp ikke blir for stor. Barna laerer av det vi gjør. Derfor må vi, som voksne, tørre å snakke om rusen.

Jeg vet at skam er tungt, skummelt og vanskelig å jobbe med, men det er langt fra umulig. Vi er nå flere kvinner som har våget å vise våre liv i serien ”Forført av spriten». Vi sitter igjen med at dette har vaert et viktig og riktig skritt på veien til åpenhet. Vi har fått over 1000 henvendelser, og av disse er det mange som tar kontakt fordi de trenger og ønsker hjelp.