Årets verste filmer
2017 var ikke bare «Blade Runner 2049». Det var mye rael også.
Desember har som vanlig ført med seg en stri strøm av årbestelister. Men når året først skal oppsummeres, ville det vaere feigt å feie det vonde under teppet.
Her er de fem mest ubrukelige filmene jeg så på kino i 2017. Og etterpå trenger vi aldri å snakke om dem igjen.
«the Bye Bye Man»
Skuespillet er stivt. Regien er ufokusert. Flesteparten av scenene har vi sett før i andre tenåringssskrekkiser. Og filmens busemann ser ut som bassisten i Dimmu Borgir mens bikkja hans – klart at også busemenn kan ha kjaeledyr! – rett og slett ser ut som en billig dataanimasjon. I sum snakker vi, som du kanskje aner, om en film som aldri burde ha vaert satt opp på kino.
«Fifty Shades Darker»
Som i porno... – unnskyld! – romantiske filmer flest må vi holde ut mye klønete dialog og unødige forviklinger før det blir noe action. Og når ting endelig skjer, føles det mest av alt kleint. Men for all del: Hvis flaue, moralsk diskutable klisjeer kan få fart på sakene hjemme hos deg, vil ikke undertegnede vaere han fyren som absolutt skal henge seg opp i detaljer.
«Snømannen»
Skal vi se... Bok av Jo Nesbø? Check. Tomas Alfredson bak kameraet? Check. Martin Scorsese som produsent? Check. Michael Fassbender i hovedrollen? Check. Hva som kunne gå galt med et slikt utgangspunkt? Stort sett alt, viste det seg. Årets mest forhåndshypede film her til lands var et forvirret, forvirrende og ofte ufrivillig komisk tilfelle av «for mange kokker».
«Collateral Beauty»
Det eneste som er mer ubegripelig enn at Will Smith, Kate Winslet, Keira Knightley, Edward Norton og Helen Mirren stilte opp i det oppkonstruerte, falsktklingende tøvet som er «Collateral Beauty», er den siste twisten i filmens plot. Jeg skulle til å si at den må ses for å bli trodd. Men, stol på meg, den vil du faktisk ikke se.
«Emojifilmen»
Filmer kan baseres på så mangt. Alt fra romaner, skuespill, tegneserier og sitcoms til dataspill kan fungere. De kan fungere fordi filmskaperne får et univers og et sett karakterer å ta utgangspunkt i. Men at det også skulle vaere mulig å lage en severdig film om emojis – altså de teite symbolene folk henger på meldingene sine når de ikke finner ord å uttrykke seg med – ble motbevist én gang for alle av dette skamløse reklameproduktet.