Når gode intensjoner fører til dårlige vedtak
For å si det litt enkelt, man tar fra de fattige og gir til de rike.
Stortinget fatter sannsynligvis snart vedtak om statlig laerernorm og fysisk aktivitet hver dag i skolen.
Begge vedtak kan med første øyekast høres fornuftige og bra ut, men hvordan blir det hvis vi ser på konsekvensene?
Vedtaket om statlig laerernorm kommer fra regjeringen, men var et resultat av forhandlinger med KRF, og gitt i bytte for redusert maskinskatt. Vedtaket kommer til å få støtte av, og var ønsket av de rødgrønne. En slik statlig laerernorm er ment å sikre at det blir et minimumsantall laerere per elev. Altså vil en skole med et gitt elevtall bli sikret et forholdsmessig samsvarende antall laerere.
Ved første øyekast vil nok de fleste tenke at dette betyr at alle norske elever får tilgang til flere laerere i løpet av skoledagen og altså bli fulgt opp av flere voksne. I praksis faller det dessverre ikke slik ut. Media har allerede omtalt at nesten alle de nye laererstillingene vil komme i de store byene i Sør-norge. Hvis man ser på de skolefaglige resultatene i Norge, så er det distriktskolene og skolene i Nord-norge som, med enkelte unntak, kommer dårligst ut. Man setter altså inn ressursene der resultatene er best.
Forøvrig viser forskning at det er lite/intet samsvar mellom laerertetthet og faglige resultater. Uansett om Krfs Hans Fredrik Grøvan påstår noe annet i tidligere innlegg i Fvn.
Konsekvensene i forhold til regional fordeling er én ting, men de virkelig uheldige konsekvensene kommer internt i den enkelte kommune. Skolene i en og samme kommune har forskjellige bemanningsbehov. Vi vet at skoler i områder som scorer lavt på sosioøkonomiske kriterier har større behov for voksne enn skoler i bedre stilte områder. Dette utjevnes i dag av kommunene ved at noen skoler får ekstra midler som i stor grad brukes på økt voksentetthet.
Ved å innføre en statlig laerernorm vil sannsynligvis, på grunn av en stram kommuneøkonomi, skolene i de svakere sosioøkonomiske områdene få faerre laerere og skolene i de sterkere områdene flere. For å si det litt enkelt, man tar fra de fattige og gir til de rike. Kommunene mister sin mulighet til å fordele ressursene der det er mest behov. Heldigvis fikk Høyre presisert i vedtaket at dette bare skal vaere en forsøksordning.
Så er det forslaget om fysisk aktivitet i skolen hver dag, som et flertall på stortinget, KRF og de rødgrønne, står bak. Skoledagene skal ikke utvides, så stortingsflertallet har tenkt at tiden til fysisk aktivitet skal tas fra andre fag. Eksempelvis så kan det tas ti minutter av en matematikktime eller et kvarter av en norsktime som altså skal brukes til mosjon. Enkel matematikk tilsier at når noe ekstra kommer inn så må noe annet tas ut. Konsekvensen blir at elevene mister laering. Det finnes forøvrig heller ikke her forskning som viser samsvar mellom økt fysisk aktivitet i skolen og økt laering.
Dette er eksempler på at gode intensjoner ikke alltid fører til gode resultater, og at enkelte partier og politikere på riksplan i større grad burde vurdert konsekvenser før de fatter vedtak.