Med stil og fart inn i premiummarkedet
Den er lang, den er lav, spenstig og ser rask ut. Og det er den også!
Når Kia går inn på premiummarkedet, gjør de det med stil. Det koreanske bilmerket har gjort det godt med elbilen Soul og leverer langtkjørende, fornuftige, ladbare utgaver av Optima og Niro.
Men med Stinger gjør de noe helt annet. Dette er premium i fullt monn, og med den tidligere Audi-designeren Peter Schreyer som sjefsdesigner, viser Kia at de kan lage biler som hevder seg blant de ypperste europeiske bilene på designsiden. Faktisk er Stinger noe av det stiligste vi har sett i dette segmentet. En biljournalist mente den var en blanding mellom Porcshe Panamera og Maserati Ghibli! Bedre selskap går det vel ikke an å komme i.
I tillegg er den fantastisk morsom å kjøre. Det skal vi komme tilbake til.
Litt mer om utseendet først: Solide luftinntak, visstnok inspirert av luftdyser på fly, lavt tyngdepunkt og en aggressiv front tyder på at Stinger sparker godt fra. Det gjør den, også i dieselversjonen på 200 hk vi prøvde.
KLASSE
Innvendig er det også klasse over bilen som i rimeligste bakhjulsdrevet utgave koster 585.000 kroner. 4X4-utgaven vi kjørte koster 745.400 kroner. Dermed legger Kia seg på et prisnivå som gjør at den må sammenliknes med BMW, Audi og Mercedes. Og kommer godt ut av den sammenlikningen selv om den kanskje ikke helt matcher interiøret i for eksempel Mercedes.
Men bevares, bilen er lekker både utvendig og innvendig. Og faktisk ganske praktisk med stor bakluke, en såkalt «hatchback». Dermed er det bra med plass til bagasjen og sånn sett en familiebilkandidat for de som vil ha noe utenom det vanlige.
Kia har visstnok uttalt at med Stringer sikter de seg inn i konkurransen mot Audi A5 og BMW 4-serien. Sterke konkurrenter, men Stringer er vel større, kanskje mer som en Mercedes CSL. Også det en utrolig vakker bil.
STILLEGÅENDE DIESEL
Vi kjørte som nevnt diesel-utgaven med firehjulstrekk, automatgir og 200 hk diesel. Den er stillegående og kjapp nok til å matche det sportslige utseendet. Vil du kjappere avsted, kan du selvsagt gå helt til topps, passere millionen i innkjøpspris og få en 3,3 liters bensin twin turbo under det lange, flate panseret. Med 370 hk og 4,9 sekunder fra 0–100 km/t. Et alternativ er 2,0 liter bensin turbo
med 255 hester og 6,0 sekunder fra 0–100 km/t.
Dieselmotoren i Stinger kombinert med firehjulstrekk og 8-trinns automatgir, er en flott kombinasjon. Forbruket er jo også klart lavere enn på bensinutgavene, rett over halvliteren på blandet kjøring, og Co2-utslippet mange titalls gram under bensinutgavene.
LØFTER HUMØRET
Stinger har fem kjøreprogram. Sport og Sport + forteller tilstrekkelig om hva du får der. I Sport + er det slutt på ESP og den salgs. Da overlates alt til bil og deg selv. De andre tre er Eco, Comfort og Smart. Og antagelig er Smart det lureste å kjøre i. Da velger bilen stivhet i understell og kjøreegenskaper og turtall som passer til underlag og humør. Vi opplevde en bil som sitter godt klistret til veien, samtidig som den er sprelsk nok til å løfte humøret.
Til slutt: Stinger i Gt-line utgave og med skinninteriør er fullstappet med utstyr som standard. Skal du ha like mye utstyr i en del av premiumkonkurrentene, øker prisen på disse med 100.000 og kanskje godt over det.
Uansett, Stinger blir neppe noen bestselger. Men for feinschmeckere gir Stinger en bilopplevelse langt over det dagligdagse.