Birger Bøksle til minne

●●Birger Bøksle er gått bort. Livet hans ble langt og innholdsrikt. Hans kulturinteresse og hans mange kulturelle talenter preget tydelig hans vei. Musikk, litteratur, revy, teater og billedkunst var alle inkludert i hans interesseområder hvor han var aktiv helt til det siste. Jeg kjente han som billedkunstner.

Vi malte sammen i mange år, og for meg var han min laerer nr. 1.

Kjell Nupen, som i flere år korrigerte i malegruppen vår, måtte på et tidspunkt trekke seg, og jeg spurte han om han kunne anbefale noen til å ta over for seg. Etter å ha tenkt seg om svarte han at den beste han kom på malte allerede sammen med oss. Han mente Birger Bøksle.

Birger var en kunnskapsrik og dyktig maler som dessverre hadde for mye av en egenskap mange andre kunstnere har for lite av – selvkritikk. Det hemmet ham på en måte som resulterte i at han aldri ble like kjent som mange av hans samtidige malere på Sørlandet. Han hadde likevel en lang rekke antatte bilder på Sørlandsutstillingen, og noe som imponerte meg, var at han ofte visste at han ble antatt før han sendte inn. Hans kritiske holdning til egne bilder gjorde at når, en gang imellom, et bilde passerte egensensuren, visste han at det var bra.

Det negative med denne holdningen var at offentligheten kun fikk se én separatutstilling. Den ble, etter press fra undertegnede og andre, vist i Agder Kunstsenter da han var 86 år.

Birger Bøksle var uten formell kunstutdanning, men var usedvanlig godt selvstudert og hadde flere mindre kurs. Han var barndomsvenn med Jens Bjørneboe, og de to var før krigen på malekurs hos en tysk maler som holdt til på Sjømannshjemmet i Kristiansand. I ettertid het det at dette var en tysk spion som kartla aktiviteten på havna.

Slike små historier var det mange av i Birgers liv. Jeg, og mange med meg, vil savne timene sammen med Birger ved staffeliet, hans sikre blikk og saklige kritikk.

Takk for alt du betød for så mange og spesielt takk for det du betød for meg!