Sarita (50) – nå også vigsler
I morgen runder Sarita Sehjpal 50 år. Fra nyttår kan hun føye et nytt punkt til en allerede lang merittliste: Hun skal begynne å vie rette ektefolk.
– Hun speiler vårt mangfoldige samfunn, er et kjent ansikt og nyter høy tillit i lokalsamfunnet. Valget var enkelt, sier Aps gruppeleder i Kristiansand bystyre, Mette Gundersen.
Det betyr at fra nyttår, når kommunene skal stå for borgerlige vigsler i stedet for tingrettene, kommer Sarita Sehjpal til å vaere blant dem som kan vie par til rette ektefolk. I alle fall i Kristiansand, hvor hun snart inngår i et vigselkorps av totalt 18 politikere, kommunalt ansatte og kjente personer med høy tillit.
– Jeg sier alltid ja når jeg blir spurt om noe. Alt jeg ikke har gjort før er dødsgøy! opplyser den befullmektigede.
FYLLER FEMTI
I morgen runder hun merkebøyen 50. Dermed er det 45 år siden den lille jenta kom på mamma Kamlesh’ arm fra Nord-india til Norge. Pappa Sudesh hadde reist i forveien og levd utpreget nøkternt, men klart å berede grunnen for resten av familien. Den er av det flittige slaget; i alle år siden har det vaert dobbel- og trippeljobbing på absolutt hele gjengen.
Når Faedrelandsvennen tar turen til familierestauranten Mother India for å snakke med jubilanten, blir vi bedt på delikat mat og servert av Saritas sivilingeniørsønn Sonny, som ellers har full jobb i Node. Når datter Pria er hjemme fra medisinstudiene i Bergen, tar hun sin tørn. Saritas siviløkonom-bror Rajnish står på, han også, og omtales av Sarita som uunnvaerlig fra dag én. Far Sudesh er den elskverdige senioren som ser til at gjestene trives. (Mor har gått bort, til familiens store sorg.) Søster Kamilla, it-utdannet og nylig kåret til Årets kvinnelige leder, har båret fat og tallerkener i mengder, hun også, men konsentrerer seg nå mest om jobben som administrerende direktør i Innoventus Sør. Saritas mann, Rajeev, er sivilingeniør, ansatt i Søgne kommune og har fast, ulønnet fredagsjobb i restauranten – etter pålegg fra Arbeidstilsynet nå med skriftlig kontrakt.
SKULLE IKKE BLI SOSIONOM
– Sosionomstudiet var tydeligvis ikke noe for deg?
– Jeg tok tre semester. Jeg har alltid likt å kunne rekke ut en hjelpende hånd, men det var nok ikke måten det skulle skje på. På sanskrit betyr Sarita «en elv som er i konstant bevegelse». Mens jeg ennå gikk på ADH, var jeg hos en indisk astrolog som sa «Planetene sier at du skal glemme utdannelsen. Du kommer til å bli noe». Så jeg slo meg til ro med det. Og noe har jo skjedd.
BARNEHJEMMET I FJELLENE
Jubilanten har fortsatt å strekke ut hender. I det siste har hun engasjert seg sterkt i et barnehjem i et fjellområde nord i India, ikke langt fra Dalai Lamas hovedsete. Der går det mest i øyne og føtter: 400 barn stilte nylig opp da kvalifisert personell sjekket øyne. 30 av de små ble sendt videre til operasjon, mange flere fikk briller og øyedråper. Og sko. I tillegg har Sarita og samarbeidspartnere bygd to offentlige toaletter i landsbyen, blant annet.
– Jeg samler på velsignelser og gleder meg over å kunne bringe lys inn i noens hverdag. Det er kraft og positiv energi i å gjøre noe for andre, sier Sarita.
INDISK MAD
I Kristiansand og omegn har Sarita Sehjpal vaert en kjent figur lenge, lenger enn den fortsatt moderate alder av 50 egentlig skulle tilsi. (Så begynte hun da også i arbeidslivet som trettenåring.) I Norge er hun den flotte, fargerike damen som står bak en tv-kjøkkenbenk og sier veldig tydelig at «Ska’ du lave indisk mad, må du bruge kryddår».
– Stilles noen gang din trang til å servere indisk mad til absolutt alle mennesker i hele verden?
– Tror ikke det. Jeg akter fortsatt å legge hele min sjel og hele min arbeidskapasitet i Mother India og Saritas. Drømme videre skal jeg også.
– Skal du feire femtiårsdagen? – Jeg vet at familien planlegger noe, men ikke hva. Det er hardt ikke å ha kontroll!