Astrid måtte gi opp kappløpet
Astrid Furholt fra Birkenes ga opp kappløpet om å bli den første kvinnen i Roald Amundsens fotspor til Sydpolen.
– Det har vaert noen tunge dager, fortalte en tydelig skuffet Astrid Furholt i en hilsen til sine følgere da hun i forrige uke måtte ta den tunge beslutningen.
Men inn til Sydpolen skal hun. Torsdag var hun på «Skihoppet», som Amundsen døpte stedet, og naermet seg et av høydepunktene på ekspedisjonen. Hun skal opp den over 2000 meter bratte Axel Heiberg-breen, fylt med mange og store bresprekker.
106 år SIDEN
Torsdag var det nøyaktig 106 år siden Roald Amundsen og hans menn nådde polpunktet på 90 grader syd, og plantet det norske flagget der. For å klare dette måtte Amundsen overvintre i isen.
Astrid Furholts mål var å klare den samme reisen på en kort sesong. Da måtte hun først nå fram til Hvalbukta og Framheim der Amundsen begynte ferden, selv om det faktiske startpunktet smeltet og forsvant ut i havet rundt årtusenskiftet. Men Furholt og makkeren Jan Sverre Sivertsen ble sittende fast i storm og uvaer, og rakk ikke fram til iskanten.
– Skulle de rukket det, ville det kostet ytterligere en million kroner til transport ut med fly. De pengene hadde vi ikke, forteller Lars Ebbesen.
HYLLES
– Hun var ordentlig deppa i flere dager, forteller Lars Ebbesen som har kontakt med henne på satelittelefon.
– Hun må ikke vaere skuffet, sier den norske polarlegenden Monica Kristensen, som selv prøvde to ganger å følge Amundsens rute til polpunktet og tilbake.
– Det er en forferdelig vanskelig rute. Nå må hun bare nyte turen. Det gjorde vi, sier Kristensen.
Men heller ikke den kjente polfareren og vitenskapskvinnen glemmer skuffelsen over ikke å klare det.
– Det var fryktelig vanskelig. Vi var skuffet og veldig bekymret for hva folk ville si. Det var en enorm pressedekning over hele verden, så det var relativt ubehagelig. Men vi fikk en strålende velkomst da vi kom hjem, og folk forsto at vi måtte snu. Det var helt enestående. Så hils henne og si at hun ikke må vaere skuffet, sier Kristensen.
BETTYFJELLET
På vei til Sydpolen har Astrid Furholt og Jan Sverre Sivertsen funnet Amundsen-varden på Bettyfjellet, oppkalt etter hans barnepike. På vei hjem bygde han varden og la igjen en parafinlampe, en kanne med parafin, og en boks med et brev der polfarerne beskrev sin bragd i 1911, i tilfelle de ikke overlevde.
Brevet ble funnet noen år senere, og er på nå et museum i USA.
– Men varden og kanna med brennstoff er der fortsatt, forteller Lars Ebbesen.
– Astrid og «Sivert» har nå fått nøyaktig posisjon på varden med gps, som har manglet til nå, forteller Ebbesen.
FANT PLAKETTEN
– Noen timer unna fant Astrid også en ødelagt varde med en plakett som Monica Kristensen og hennes første ekspedisjon skulle ha lagt igjen på Amundsenvarden. Antakelig har de vaert på feil sted. Så Astrid og «Sivert» tok den med tilbake dit, og fikk lagt den på riktig sted, forteller Lars Ebbesen.
– Fant hun den? Så fantastisk! Det var hyggelig, sier Monica Kristensen som er sikker på at hun satte den på riktig varde i sin tid.
– Hvordan den har kommet bort derfra vet jeg ikke. Men jeg glad for at de tok den med tilbake dit og lot plaketten vaere igjen, sier Kristensen.
Selv regnet hun med at plaketten var tatt med av noen som kom etter henne, og hang på en kontorvegg som trofé.