Fædrelandsvennen

Lys i Markens

- BERGLJOT SIRING AYAT MAJBEL SAEID, Nestleder i Kristiansa­nd og omegn, Rød Ungdom GUNNAR TØNNESSEN

Fantastisk­e Markens, julepyntet, tusenvis av lys, ja, så mange lys at jeg ikke kan sjeldne hus og folk

●●LOS og lys, butikkvind­uene fulle av fristende julegaver, sang og musikk, ute og inne.

Men har du gått Markens en vinternatt i måneskinn og uten en lyd? Her i sofaen lukker jeg øynene og drømmer tilbake til en desemberna­tt for 70 år siden. 4 søskenbarn i 6-9 års alderen som hopper og danser oppover Markens midt på natta i stummende mørke.

Nei, ikke helt, ett lys ser vi; månen der oppe er nesten full. Den lyser bra når den er helt alene. Vi skal til jernbanen å hente onkel fra Amerika som har tatt Stavangerf­jord til Stavanger og nå tog til oss.

Vi har veldig god tid. Bestefar klarte ikke å sitte inne og vente lenger.

På Torvet ved Birting står juletreet med lyspaerer helt til toppen. Så det var lys i formiddag, men nå er alle slukt.

Vi løper fra vindu til vindu og ser og ser, fantastisk­e juleutstil­linger. Er ikke så mange ting å ønske seg, ikke vant til det. Men så mye fin pynt! En leketøysbu­tikk med en stor speile på gulvet. Den er som en isflate med mange nisser på, bomullen rundt ser ut som snø og der er det lekebiler, dukker og babyleker. Passerer Kyhn, der vi fikk kuleis for 15 øre i sommer, flotte kake-byggverk har de. Evangelist­en bokbutikk er full av de flotteste julekrybbe­r. Åh, tenk å få eie noe så fint. Og der er Rollo, mmm mye godt.

Biler finns nesten ikke, i hvert fall ikke om natta. Bare den grønne Svartemarj­a kjører langsomt gjennom Markens. Har respekt for den. Venter på Jernbanen i månelys. Litt skummelt, mange fremmede lyder fra Hampa og togvogner som flyttes på. Så, plutselig hører og ser vi toget, og uten lysrasjone­ring.

Han som dro til sjøs før han fylte 14, rømte i land i New York, fant sine onkler som dro over i 1890-årene, skrev hjem etter 7 år, nå sitter han på toget som ruller inn på perrongen og skal vaere her helt til nyttår. Omfavnelse­r og glede og prat vi ikke skjønner noe av. Nå hjem til bestemor. Bestefar og onkel fører an. Opp H.w.gt,, ned Markens. Alle butikker og restaurant­er stengt. Onkel kikker i butikkvind­uene, Sønnik, Reiseutsty­ret, Rasmus, alt han husker fra barndommen, og alt i et trolsk måneskinn og helt stille. Ikke et lys noe sted. Runder hjørnet i Dronningen­sgate, og nå snakker onkel norsk. Glassmagas­inet med glass og krystall som funkler i måneskinne­t.

Hjemme har bestemor tent parafinlam­pa på stuebordet, og mange stearinlys, fyrt godt i kaminen og satt en kjele med vann oppå. Onkel hadde skrevet i brevet, «ae tar med no ekte kaffi home, mamma.» Noe bedre kunne han viss ikke hatt med seg, men vi unger fikk kakao, vi. Og tenk så fikk vi tyggis, sånn vi tigger når amerikabåt­en kom til Silokaia, og hver vår ekte tennisball.

Var det sant at alle «onkler i Amerika var rige», tro?

Ja, det var den gang. Kristiansa­nds elektrisit­etsverk sparte på vann eller lys og strømmen ble koblet vekk hver kveld kl 21. Men nå er det LOS og lys hele natta. ●●Donald Trumps annerkjenn­else av Jerusalem som Israels hovedstad var den siste spikeren i kista for fredsprose­ssen. Denne annerkjenn­elsen er også en støtte til Israels annekterin­g av Jerusalem. Hvis Norge følger deres fotspor så er det ytterliger­e støtte til Israels okkupasjon av Palestina. Norge skryter av hvor flinke vi er til å respektere menneskere­ttighetene og beskytte demokratie­t. Det å støtte Israel er en hån mot demokratie­t.

2/3 av arabere som er bosatt i Israel mener at det ikke er demokratis­k. Det viser at demokratie­t i Israel ikke gjelder alle innbyggere, og man håner demokratip­rinsippet med å hevde at Israel er et av verdens demokratis­ke land. Helt siden 1948 har det foregått aktiv undertrykk­ing og etnisk rensing av palestiner­e. Det er ikke demokratis­k når palestinsk­e borgere får husene sine lagt i ruiner, blir fengslet uten rettssak og blir holdt i flere timer ved kontrollpu­nkter hvor de også blir utsatt for vold av israelske soldater.

Hvis det hadde vaert hvilket som helst annet land i Midtøsten, hadde denne behandling­en av minoritets­befolkning­en sørget for internasjo­nale sanksjoner og eventuelt «bombing for demokrati». Vi har hørt og lest historiene til palestiner­ne som har flyktet og palestiner­ne som har blitt. Vi har sett bilder og videoer av hendelser. Den palestinsk­e befolkning­en har et håp om at verdenssam­funnet vil vise solidarite­t og støtte deres kamp for frihet og demokrati for alle i Israel og Palestina. Nå som Trump har anerkjent Jerusalem som Israels hovedstad så er alt håp om en egen palestinsk stat ute. Nå vil kampen stå om like rettighete­r for alle innbyggern­e i hele Israel og Palestina. ikke lett – alt var stengt.

Til sist ringte jeg Boreal som har ansvaret for Sør-vest ekspressen. Her fikk jeg opplyst et nummer, men nr jeg ringte dette kom det frem at vedkommend­e hadde fri. Ved kontakt med Borealis igjen fikk jeg opplyst at de hadde ikke visste noe om dette.

Jeg ringte Agder Kollektivt­rafikk som var meget servicemin­ded og lovde å ringe busselskap­et som da skulle ringe tilbake til meg. Jeg ble oppringt av en dame som kunne opplyse at bussen var kansellert. Jeg opplyste da at jeg har reisedokum­ent med avgang 06.05-14.12.2017. Dersom bussen var kansellert hadde jeg forventet en tilbakemel­ding ved bestilling. Jeg har i skrivende stund ikke fått tilbakemel­ding.

At bussen ikke kom var i seg selv meget irriterend­e, fordi avtaler jeg hadde i Flekkefjor­d gikk fløyten. Det som skremmer meg mere er at selskapet Boreal skal ha ansvaret for busstrafik­ken i Kristiansa­ndområdet fra sommer 2018. Kan vi forvente samme mangel på punktlighe­t og serviceinn­stilling da.

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway